Der konkurrentene har tenkt «rapporter», har QlikTech tenkt rolleorienterte «apps», sier Per Christian Nilsen.

Beslutningsstøtte på brukernes premisser

– Qlikview er informasjonsdemokrati i praksis, mener Per-Christian Nilsen.

Analyseselskapet Gartners Magic Quadrant for Business Intelligence Platforms som kom i januar i år, avslørte en overraskende og interessant utvikling. I lederkvadranten sto QlikTech, sammen med tungvektere som SAS Institute, SAP, Microsoft, Oracle og IBM. Den svenske leverandøren hadde fått avansementet som blant annet Tibco, Actuate og Jaspersoft fortsatt drømmer om.

Digi.no har snakket med Per Christian Nilsen som etablerte QlikTechs norgeskontor i mai i fjor. Bemanningen på kontoret har økt kraftig det siste året, parallelt med etterspørselen. I en markedsanalyse i våres, kunne Gartner fastslå at mens SAP fortsatt er størst innen beslutningsstøtte, kommer QlikTech som et skudd: 45 prosent økning i et marked som ble 13 prosent større.

– En undersøkelse fra IDC ga oss en markedsandel i Norge på 6 prosent, i 2009, sier Nilsen.

Der konkurrentene har tenkt «rapporter», har QlikTech tenkt rolleorienterte «apps», sier Per Christian Nilsen.
Der konkurrentene har tenkt «rapporter», har QlikTech tenkt rolleorienterte «apps», sier Per Christian Nilsen.

Kundelisten inneholder kjente navn. Blant de største norske brukermiljøene av QlikTechs verktøy Qlikview er Tine og Posten Norge. Andre er Marine Harvest og Kavli.

– Vi har en visjon med Qlikview, å forenkle avgjørelser for alle. Vi er en motvekt til konkurrentenes kompleksitet. Mange av våre norske kunder er ikke førstegangskjøpere av beslutningsstøtte, de har gjerne Cognos (IBM), SAS eller Business Objects (SAP). I slike tilfeller er vi ikke «rip and replace», men et supplement for å løse enkeltoppgaver, som rapportering innen salg, logistikk, produksjon, HR [human resources] eller kvalitet. Vi har opplevd tilfeller der kunden beholder sitt gamle system, men etter hvert går over til å løse alle nye beslutningsstøtteprosjekter med Qlikview.

Nilsen forklarer at Qlikview er laget med tanke på integrasjon i eksisterende infrastruktur, og at terskelen for å implementere verktøyet er lavt. Med rask implementering og det faktum at Qlikview er en rimelig investering, får man raskt igjen for innsatsen. Man bygger ikke om det eksisterende datavarehuset, man får gjenbruk og mer ut av informasjonen som ligger der.

En tredje faktor som bidrar til Qlikviews økende popularitet, er etterspørselen etter beslutningsstøtte på mobil.

– Vi har kjøpt iPad til hele salgsstyrken, fordi nesten alle vi kommer i samtaler med vil diskutere mobil. Qlikview fungerer naturlig på iPhone, iPad og Android, fordi alt skjer gjennom nettleser. Den samme applikasjonen som kjører på pc, kjører også på iPad. Det er ikke snakk om å lage en forskjellig app til hver enhet. Det eneste hensynet man må ta, gjelder brukergrensesnittet: Den som utvikler applikasjonen må ta hensyn til at den skal fungere på en enhet med berøringsskjerm.

Fordelen til QlikTech er at «app»-tankegangen ikke kommer utenfra. Den ligger innbakt i selve konseptet. Der konkurrentene har tenkt «rapporter», har QlikTech tenkt rolleorienterte «apps».

– Vi lager applikasjoner til forskjellige roller, tilpasset behovene til henholdsvis selgere, logistikk, kvalitetskontroll, HR, ledere og så videre. En applikasjon kan hente data fra flere kilder. Poenget er at bruken er applikasjonsdrevet. Applikasjonene kjører raskt, fordi Qlikview plasserer data «in memory».

Nilsen mener Qlikview representerer en annen tankegang fordi det framhever brukerinitiativ framfor å la alt komme fra IT-avdelingen.

– Dette er BI [business intelligence] som kommer fra selve forretningen. Det er informasjonsdemokrati i praksis. Vi kaller ideen vår «business discovery». Det er sluttbrukerne og de som sitter med kundekontakten som skaper verdiene rundt BI.

En annen karakteristikk som Nilsen liker, er «end user driven BI», at det er brukerne og ikke IT-spesialistene som etablerer en applikasjon.

– Det kodes ikke. Applikasjonsutviklingen skjer etter makro-prinsippet. Det er et selvfølgelig et ufravikelig krav at man må ha fagkunnskap om forretningsområdet og datakildene. Det vi opplever, er at krumtappen kan beskrives som en superbruker, en som sitter i krysset mellom forretning og IT.

Denne beskrivelsen vekker et minne om skrekkscenarier fra tiden da «alle» brukte Lotus Notes, og der store miljøer kunne ha langt flere Notes-applikasjoner enn ansatte, med påfølgende korrumpering av datakilder og mangel på oversikt.

– Dette forebygges ved å formalisere bruken av Qlikview. Store miljøer etablerer egne kompetansesentre som har ansvaret for å utvikle BI-applikasjoner. Det er ikke et poeng å la alle og enhver lage applikasjoner. Det er få som slipper utviklingen av applikasjoner helt løs. I Tine er det etablert i kompetansesenter som er underlagt IT-avdelingen, og som har tette bånd til forretningssiden. Oppdragene til kompetansesenteret kommer fra forretningssiden. Denne modellen brukes av mange av våre kunder.

Brukermiljøene i Norge har svært ulik størrelse. I noen bedrifter er det en håndfull brukere, i andre mange hundre.

– Vi har lagt opp en prismodell som gjør det lønnsomt også for små bedrifter å investere i beslutningsstøtte. Tradisjonelt er BI-utgifter fordelt på noe til lisensen og mye til prosjektene. Med Qlikview går det lite til prosjektene: Man trenger ikke mange konsulenttimer for å lage noe man har nytte av. Vi anbefaler at nye brukere trekker til seg en partner for å bygge opp en løsning. Vi har lagt masse krefter i å bygge opp et bredt partnerapparat. Partnerne har erfaring og spisskompetanse. De vet om det er hensiktsmessig å satse på én applikasjon eller på ti i en gitt situasjon.

Qlikview installeres og kjøres lokalt etter en tradisjonell lisensmodell. Det finnes partnere som påtar seg driftsansvar. Qlikview på abonnement er ikke aktuelt i dag.

Den applikasjonsbaserte tilnærmingen gjør det naturlig å tenke seg at det finnes et marked for Qlikview-applikasjoner.

– Det er klart at en partner som har spesialisert seg på Qlikview-løsninger mot Visma kan lage en applikasjon som kan plugges rett inn i Visma-systemer hos andre. Vil de gjøre et produkt av den, er det fullt mulig. Vi tar betalt for lisensen til Qlikview, og det er ingen betingelser fra vår side knyttet til applikasjonene som andre utvikler. Det hadde selvfølgelig vært spennende å lage seg en «Qlikview App Store», men så langt er vi ikke kommet, avslutter Nilsen.

Til toppen