- Betenkelig personvern i USA

- Denne frie bruken av personopplysninger generelt er veldig betenkelig, sier førstekonsulent Knut-Magnar Aanestad i Datatilsynet om salget av digitale bilder fra amerikanske førerkortregistre.

Aanestad kommenterer saken på grunnlag av artikler fra Washington Post og St. Petersburg Times som digi.no har fakset over.

- Det virker som et klassisk eksempel i det vi kaller utlevering til andre formål enn det et register er opprettet for, sier Aanestad. - I Norge er det et grunnleggende prinsipp at opplysninger fra et register ikke skal brukes til andre formål enn det registeret er opprettet for, og det er et vilkår som går igjen i alle konsesjoner vi gir.

Det som skjedde i delstatene South Carolina og Florida var at delstatsforsamlingene vedtok eksplisitte unntak slik at digitale bilder fra førerkortregistrene kunne selges til firmaet Image Data LLC. Dette firmaet tar sikte på å etablere en landsomfattende database for et system der butikkansatte kan se bildet til innehavere av kredittkort eller sjekkonto på en liten skjerm ved kassa før man iverksetter en betalingstransaksjon. Hensikten er avverge betalingssvindel.

- Unntak i Norge vil være begrenset til de hjemler politiet har i loven til å ta beslag i opplysninger. Det betyr at det i utgangspunktet må foreligge en rettslig kjennelse.

Image Data LLC samler en rekke personopplysninger i sin database, blant annet USAs motstykke til personnummeret, det vil si Social Security number. Disse opplysningene kjøpes lovlig fra offentlige registre.

- Denne frie bruken av personopplysninger generelt er veldig betenkelig. Det kan bli virkelig ubehagelig når sammenstilte opplysninger brukes i markedsføring.

Fra EU kom det i fjor et direktiv som alle EU-land, samt Norge og Island, vil basere sin nye personvernlovgivning på. Justisdepartementet ventes å fremme et nytt lovutkast i løpet av våren. Lovutkastet kan betraktes mer som en oppdatering av den norske loven fra 1978, selv om en del elementer, for eksempel bortfallet av skillet mellom registre og elektronisk lagring, kan skape problemer. I Sverige vakte det oppsikt da Internett-aktivister pekte på at det ville bli ulovlig å nevne andre folk ved navn i e-post og nyhetsgrupper uten deres samtykke. (Se tidligere artikler i digi.no under temaet personvern.)

Et viktig poeng med EU-direktivet og EU-landenes generelt strenge beskyttelse av personvernet, er at avstanden til USA og amerikansk praksis blir svært stor.

- Begge sider, særlig amerikanerne, ser store problemer og utfordringer. Amerikanerne har på en måte sluppet mye løs uten å se konsekvensene, avslutter Aanestad.

Til toppen