Det var ikke råvaren som skapte oljealderen, men snarere smart utvikling av teknologi og distribusjon som utnyttet denne ressursen. På samme måte er innovativ anvendelse avgjørende for å skape ny økonomisk vekst av data som råvare, mener Haraldsen.
Undersøkelsen viser at Norge har kommet langt med digitalisering, men at vi nå er i ferd med å dabbe av. (Bilde: Digital Planet Report, Tufts University)

BIG DATA

Big data er ikke «den nye oljen»

KOMMENTAR: Men det kan data i utvidet betydning være, skriver Arild Haraldsen.

  • debatt

«Data er vår nye råvare; norsk økonomi er avhengig av at vi klarer å raffinere denne råvaren, slik vi har klart å raffinere råvaren olje og gass de siste 50 årene». Omtrent slik ordla NHO-presidenten Kristin Skogen Lund seg da hun åpnet Abelias teknologikonferanse om big data.

Deretter fikk vi en rekke innspill og presentasjoner om hva big data ville bety for omstillingen av norsk økonomi.

Eller fikk vi det?

Hva er big data?

Som stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde fra Høyre sa det under avslutningen – flere av presentasjonene, særlig de fra offentlig sektor, dreide seg ikke om big data i det hele tatt, men var eksempler som baserte seg på uttrekk av data fra datasett eller –registre, eller innsamling av data fra ulike kilder. Og det hadde hun rett i.

Big data som teknologi går utover dette snevre perspektivet. En allmenn definisjon av big data er datasett som har (ett eller flere av kriteriene) volum, hastighet, variasjon og kompleksitet som gjør at tradisjonelle verktøy ikke er i stand til å fange, behandle, lagre, håndtere og ikke minst analysere dem.

Men for all del, dette er semantikk – det var flere både gode og tankevekkende eksempler på hvordan «virkelig» big data kunne både redde liv, stoppe spredning av sykdommer, forhindre kriminalitet etc. Anvendelsesområdene er mange og uante.

Ny IKT-revolusjon

Arild Haraldsen er fast kommentator og spaltist i digi.no.
Arild Haraldsen er fast kommentator og spaltist i digi.no.
Mange vil ha det til at vi kan stå overfor en ny IKT-revolusjon. Slik sett har big data – og andre teknologiske trender – avgjørende betydning for et lands økonomiske vekst i form av innovasjon og produktivitet. Samtidig kan «big data» representere utfordringer for personvernet, men ikke, slik Catharina Nes fra Datatilsynet sa det, så lenge det er aggregerte data eller persondata som det er gitt samtykke til kan deles og brukes.

Da er det andre politiske problemstillinger som kan bli viktigere, som f.eks. hvordan samspillet mellom offentlig og privat sektor kan forbedres. Heidi Nordby Lunde fremholdt at IKT-utviklingen i offentlig sektor i dag er drevet frem av kravspesifikasjoner fra etatenes side, mens leverandørene skal levere «på spekk». Det innebærer at det er staten som skal være den innovative part i samarbeidet. Det er en mer «skremmende tanke» enn de utfordringer som personvernet står ovenfor, sa hun. (Et sterkt utsagn i og med at hun var imot datalagringsdirektivet i sin tid).

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) fulgte opp og nevnte helsesektoren som et typisk eksempel hvor en endring av reglene om offentlige anskaffelser kunne bidra sterkere til mer innovative og effektive helsetjenester.

Konferansen var spennende og lærerik. Presentasjonene finner du her.

Men når en først skulle ha en teknologikonferanse om «big data som den nye oljen», burde en kanskje ha fokusert enda mer på hvilke forutsetninger Norge har for å utnytte denne «råvaren» til å skape ny økonomisk vekst, som jo var Kristin Skogen Lunds anslag ved åpningen av konferansen.

Norges muligheter

Hva er Norges muligheter til å utnytte data til å skape en ny og digitalisert økonomi?

En nylig publisert undersøkelse fra Turfs University i USA ser på hvordan ulike land – deriblant Norge – er posisjonert for å skape ny økonomisk vekst ved hjelp av IKT. De har vurdert posisjonering basert på fire parametre: Tilbud, etterspørsel, regulatoriske og institusjonelle struktur, samt innovasjon. De har foretatt sammenlignbare analyser av disse elementene over flere år i flere land.

De grupperer landene i fire kategorier:

  • Stall out – land som har hatt en høy grad av «digitalisering», men som nå er i ferd med å miste momentum.
  • Stand out – land som har hatt en høy grad av «digitalisering, og som fortsetter å ha det.
  • Watch out – land som har store muligheter, men også utfordringer, på dette området.
  • Break out – land som har et stort potensiale til å bli ledende innenfor en «digital økonomi», og som har vist en kontinuerlig og stabil utvikling på dette området over flere år.

Hvor står Norge i dette bildet? Undersøkelsen viser at vi er en stall out:

Undersøkelsen viser at Norge har kommet langt med digitalisering, men at vi nå er i ferd med å dabbe av. Bilde: Digital Planet Report, Tufts University
 

Grunnen til dette skyldes nok at vi har en god etterspørsel (høy utdanning med høy grad av digitalisering i alle sektorer og samfunnslag), men en svak tilbudsside blant annet fordi samspillet mellom offentlig sektor og privat næringsliv er mangelfullt, og med svak innovasjonsevne, jfr. kommentaren om offentlige anskaffelser som en bremse for innovativ utvikling og bruk av teknologi. I tillegg har vi en problematisk organisering og struktur på tilgang til investeringskapital.

Noe av dette ble indirekte kommentert under avslutningen av konferansen. Informatikk-professor Morten Dæhlen fra UiO pekte på at sektoriseringen er den største utfordringen for å få tilgang til kapital. Innovasjon Norge forholder seg til næringsdepartementet, og Forskningsrådet til ulike typer departementer. Nordby Lunde pekte også på at Innovasjon Norge har utgjort et problem for tilgang til risikovillig kapital til nå. Innovasjon Norge gjennomgår riktignok nå en omstilling og omorganisering, men det er for tidlig å si om dette er en tilstrekkelig endring for å nå målet om bedre finansieringsmuligheter.

Produktivitetsvekst

Et annet tema konferansen burde gått dypere inn på er hvordan IKT - og kanskje spesielt «big data» - kan bidra til økt produktivitet i samfunnet. Ifølge en EU-undersøkelse står IKT står for halvparten av produktivitetsveksten de senere år. Ifølge en rapport fra den norske EU-delegasjonen kan big data ta dette et skritt videre ved å utnytte informasjon i store datamengder til å skape bedre og mer kundetilpassede produkter med større treffsikkerhet overfor den enkelte kunde.

Hvilken produktivitetseffekt vil det ha? For å fokusere på det må en gå inn på den (vanskelige) sammenhengen mellom IKT og dets bidrag til totalproduktiviteten, slik f.eks. IKT Norge har gjort i sitt innspill til Produktivitetskommisjonen.

Produktivitetskommisjonen har for øvrig et utsagn som har skapt en smule debatt og uenighet mellom Abelia og IKT Norge, og som indirekte relaterer seg til «big data»-teknologier. Det går på begrepet «teknologiadopsjon» og dreier seg enkelt nok om at veksten i et samfunns produktivitet må basere seg på innovativ utnyttelse av egenprodusert, nasjonal teknologi, eller på utenlandsk teknologi. Produktivitetskommisjonen skriver:

«For et lite land som Norge er teknologiadopsjon fra utlandet avgjørende for produktivitetsvekst, fordi nesten all ny teknologi utvikles i utlandet. ….Et lands evne til å utnytte teknologi som er utviklet i utlandet, landets absorpsjonskapasitet, bestemmes i stor grad av den samlede kunnskapskapitalen, som igjen påvirkes av utdannings- og forskningssystemet.”

Les kommentar fra Abelia: Mer data krever mer kompetanse

Innovativ bruk

Egentlig dreier det seg om begge deler. På big data-konferansen fikk vi presentert innovativ utnyttelse av både egen teknologi, så vel som utenlandsk. Hvorvidt den kommer fra Norge eller utlandet, er underordnet. Det er innovativ anvendelse som er avgjørende. Jeg har tidligere kalt dette «vitevarer», dvs. kunnskapsbasert anvendelse av teknologi, enten den er egenprodusert eller utenlandsk.

Det var det som skapte oljealderen, ikke olje og gass som «råvare», men smart utvikling av teknologi for boring, produksjon og distribusjon av olje og gass, noe som skapte en oljerelatert leverandørindustri som ble globalt konkurransedyktig.

«Big data» er ikke den nye oljen. Men «data» i utvidet betydning kan være det. Men da er den politiske utfordringen ikke bare bedre rammebetingelser for nasjonal IKT-næring, men også satsing på forskning og utdanning.

Som Produktivitetskommisjonen sier.

Til toppen