Jeg har nettopp lest en bok. Den heter "Girlfriend in a Coma" og er skrevet av Douglas Coupland. (Coupland regnes som en av 90-årenes mest aktuelle og innsiktsfulle forfattere, blant annet på grunn av bestselgere som "Generation X" og "Microserfs".)
Jeg leser bøker hele tiden. I beste fall tar jeg av og til av meg hatten for en forfatters tekniske briljans - hans verbale ekvilibrisme og evne til å skape formuleringer å "sutte på". Men boka "Girlfriend ..." gjorde faktisk noe helt annet med meg: Den rørte ved meg, rystet meg inderlig og etterlot meg med et helt nytt perspektiv på livet!
Jo, det er helt sant!! Og det rare er at jeg hadde nesten glemt at bøker kunne gjøre slikt! - Jeg, som skriver selv! Så da begynte jeg å tenke litt på akkurat dette, og her er det jeg tenkte:
_logo.svg.png){kind=logo}
Det er alt for mye kommunikasjon i verden i dag! TV, film, Internett, radio, aviser, magasiner, bøker ... det strømmer på fra alle kanter. Og det er ikke noe galt i det. Men det som er galt, er at formen faktisk har blitt innholdet. "The medium is the message", som Marshall McLuhan så profetisk uttrykte det, allerede en gang på sekstitallet.
For plutselig la jeg merke til at kommunikasjonen er blitt vanvittig viktig i seg selv. Et TV-program bedømmes etter sine visuelle kvaliteter - ikke etter hva det faktisk handler om. En film bedømmes etter spesialeffektene, stjernene og skuespillerprestasjonene - ikke etter budskapet. Et magasin selger på en pen forsidemodell, ikke på innsiktsfulle artikler. Det er kommunikasjon for kommunikasjonens egen skyld. Og det er form som dyrkes på et så høyt ferdighetsnivå at vi ikke engang legger merke til at noe mangler!
Som profesjonell kommunikatør forstår jeg selvfølgelig motivasjonen for dette veldig godt: Mennesket trenger å kommunisere, vi trenger å føle at vi når fram til andre mennesker, og at de når fram til oss. Men med HVA? - Er det bare meg, eller har vi rett og slett glemt at kommunikasjon faktisk ikke er et mål, men et middel? For det er da virkelig innholdet som burde være det viktige?
Og her kaster jeg stein så hele glasshuset singler. For når jeg tenker på hva mitt yrke egentlig er, så tenker jeg alltid på det som at jeg "kommuniserer". Ikke én gang i løpet av de siste fem årene har jeg spurt meg selv om hva det egentlig er jeg kommuniserer. Å uttrykke seg er blitt et mål i seg selv, for meg som for så mange andre.
Så når jeg da støter på et mesterverk som "Girlfriend ..." blir jeg både ydmyk og skamfull. For dette er en bok som er totalt transparent, gjennomsiktig som glass: Språket legger du nesten ikke merke til. Kommunikasjonen er så god at den er usynlig. Det du får med deg i stedet er historien. Og den er opprivende, sjokkerende og rystende. Den er også veldig, veldig sannferdig, så les den hvis du tør!
Hvis du ikke kjenner Coupland og hans forfatterskap, kan du begynne med å legge veien innom nettstedet hans. Pekeren finner du i margen til høyre.
Her kommer høydepunktene som perler på en snor: "Generation X" er en klassiker for alle som har sekstiåttere til foreldre. "Microserfs" er et must for alle i data- og IT-bransjen. "Shampoo Planet" er en ironisk kommentar til tomheten i forbrukersamfunnet.
Og bla, bla, bla.
Men "Girlfriend in a Coma" er intet mindre enn et mesterverk. Jeg vil faktisk gå så langt som å påstå at den kanskje er den viktigste enkelt-boken å ta med seg inn i neste årtusen. Det er en bok som får deg til å tenke tanker du aldri har tenkt før. Og som minner deg om at det fortsatt finnes både håp og sannhet i verden, hinsides den materielle tomheten og den ironiske distansen.
For den som våger.
Og for alle oss profesjonelle kommunikatører er den et skarp påminnelse om at kommunikasjon faktisk bare er en måte å bære fram et budskap. Om budskapet mangler, hjelper det ikke om formen er aldri så finurlig. Godt språk, god kommunikasjon, usynliggjør seg selv. Slik at alt som gjenstår er budskapet - i sin rene, upolerte og opprivende form.
For når kommunikasjonen eksisterer bare for sin egen skyld, er det ofte like greit å følge rådet til en annen aktuell mediekommentator, MTV-stjernen Dennis Leary:
"Shut the f*** up!"
