Blinde tyr til tjenesters «mobile» utgaver

For eksempel er m.facebook.com mer «universelt utformet» enn originalen.

MediaLT, en norsk bedrift spesialisert på funksjonshemmedes bruk av IT-verktøy i jobb og fritid, driver prosjektet Nettborger som fokuserer på hvordan sosiale medier kan utformes på en universell måte.

Prosjektet pågår fram til mars 2012. Hovedmålet er å «utvikle en løsning som demonstrerer hvordan sosiale medier kan brukes for å fremme samfunnsdeltakelse for alle».

Nettborger skal identifisere funksjonshemmedes utfordringer knyttet til brukergrensesnittet i sosiale medier, og utvikle metoder for å sikre universell utforming.

I november ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant norske funksjonshemmede om deres bruk av sosiale medier. Før jul ble det holdt et seminar med 70 deltakere om samme tema. I går ble det lagt ut et dokument som i stor grad bygger på svarene i spørreundersøkelsen: På nett!: Et notat om funksjonshemmede og bruk av sosiale medier (pdf, 54 sider). Notatet er forfattet av Morten Tollefsen, Øystein Dale, Mosken Berg og Roar Nordby.

Spørreundersøkelsen ble stanset da tallet på respondenter nådde 101. Utvalget er ikke representativt. Det var jo heller ikke poenget, siden hensikten var å få tilbakemeldinger fra brukere, og bruke denne erfaringen til å endre de sosiale mediene eller utvikle nye hjelpemidler slik at flere gjøres i stand til å bruke dem. Av de 101 respondentene er 30 blinde, 39 svaksynte, 24 bevegelseshemmede og 9 hørselshemmede, mens 9 har andre funksjonshemninger.

Som brukere av pc-er, mobiltelefoner og annet IT-utstyr, oppgir mange av respondentene at de benytter seg av hensiktsmessige hjelpemidler, alt fra verktøy for å endre skriftstørrelse og farger, til spesialutstyr som skjermleser (for blinde og svaksynte, 22 respondenter) og skjermforstørrer (25 respondenter).

72 av respondentene brukte Facebook. 49 brukte Skype. 46 brukte Windows Live Messenger. 14 brukte Twitter. 28 oppga at de brukte andre sosiale medier.

– Funksjonshemmede bruker sosiale medier til det mediene er laget for. Svarene på hva som er bra med de ulike mediene er derfor antakelig sammenliknbart med de svarene mennesker uten nedsatt funksjonsevne hadde gitt, står det i notatet.

For noen brukere er sosiale medier spesielt viktig. Her er to vitnesbyrd som gir grunn til ettertanke:

– Jeg er en 14 år gammel jente og har muskelsykdommen: Nemaline Myophaty. Jeg sitter i elektrisk rullestol og er 100% pleieavhengig. Er tilkoblet respirator hele døgnet, er trachostomert og får mat via peg. MSN og Facebook er sosialt, og jeg kan føle meg som alle andre. Folk blir kjent med meg på en annen måte, enn via skolen. Jeg har et dårlig språk, men har karakteren 5 i Norsk og Engelsk. Så jeg er ikke redd for å skrive. I tillegg spiller jeg masse spill og chatter mye med venner :)

– Jeg er sterkt svaksynt og tunghørt (høreapparatbruker). Facebook har blitt en utrolig viktig arena for meg for å holde meg oppdatert. Her spiller ikke de sosiale aspektene av en syns- eller hørselshemming noen rolle. Jeg bruker det jeg får med meg på Facebook når jeg så treffer folk ansikt til ansikt etterpå, og det har gjort det mye lettere for meg å henge med og forstå sammenhengen i samtaler. Det er også blitt mye lettere å holde kontakten med folk jeg ellers ikke ville hatt overskudd til. For meg gir Facebook muligheten til et mer aktivt sosialt liv ute i «virkeligheten».

Her er en knippe andre tilbakemeldinger:

  • Bevegelseshemmet dame: Jeg har en muskelsykdom. For meg er Facebook og MySpace en fin måte å holde kontakt med folk når man ikke kommer seg ut så ofte, spesielt om vinteren.
  • Bevegelseshemmet mann: Jeg har Cerebral Parese. Nettsamfunn som facebook osv er flotte medier for oss med en funksjonsnedsettelse. Vi kan ha kontakt med venner og bekjente uten å måtte forflytte oss. Alt skjer hjemme i stua.
  • Bevegelseshemmet mann: nettet er vel ett av de få arenar som er "tilrettelagt"
  • Hørselshemmet dame: Jeg er sterkt hørselshemmet. For en som er hørselshemmet er det skrevne ord bedre - får mye bedre kontakt med venner via facebook enn f.eks. å ta en telefon.

Samtidig avdekker undersøkelsen at det er viktige hindre som gjør at ikke alle får realisert medienes fulle potensial.

Notatet konstaterer for eksempel at sosiale medier er spesielt krevende å bruke for blinde, særlig for dem som mangler både kunnskap og hjelpemidler til å anvende dem effektivt.

Brukergrensesnittet oppfattes ofte som en utfordring. Det er spesielt vrient, særlig for blinde og svaksynte, å skaffe seg oversikt over en tjeneste. I Facebook brukes bilder til å skille mellom folk med samme navn etter søk på person. For den som ikke ser bildet er det ikke mulig å velge rett person. Tjenester som krever Captcha (bokstaver gjemt i grafikk, som må gjenkjennes og gjengis korrekt før man slipper inn til en tjeneste) kan også være vanskelige. Hjelpemidler som leser høyt fra tekst i grafikk strekker ikke alltid til overfor en Captcha.

Forholdsvis hyppige grensesnittsendringer i sosiale medier trekkes også som et problem, spesielt av synshemmede.

En interessant observasjon er at mange blinde foretrekker å bruke sosiale tjenesters grensesnitt beregnet på mobiltelefoner, fordi det er enklere å få oversikt over og forholde seg til. Spesielt er m.facebook.com populært. Blinde respondenter trekker fram hvordan det da blir enklere å bruke leselist. Ulempen er at alle «roser og smilefjes» blir borte.

En blind Twitter-bruker oppgir at hun i tillegg til m.twitter.com også er begeistret for Qwitter, en løsning i Twitter der man kan sjekke meldinger og innkommende beskjeder hvor som helst i Windows. Qwitter-klienten er gratis tilgjengelig fra en egen nettside.

Til toppen