Blir det nye domenekonflikter?

Den 11. februar 2001 kom det endelig til en internasjonal enighet om bruk av spesielle bokstaver i domenenavn. For oss som nordmenn betyr det at vi endelig kan registrere domenenavn med æ, ø og å.

I praksis betyr det at ord som blåbærsyltetøy.no og kværner.no kan registreres. Det som gjenstår før registreringen endelig kan finne sted er at NORID, som administrerer domenenavn i Norge, implementerer løsningen.

Spørsmålet om NORIDs forslag vil medføre enda større potensial for konflikter?

NORID er den private enheten som har fått som oppgave å administrere registreringen av domenenavn i Norge. Foreløpig har det ikke vært en formell binding av dette ansvaret i forhold til myndighetene.

Det har vært fremholdt at registreringen skulle skje i overensstemmelse med Post- og teletilsynet, som igjen har koordinert dette med Samferdselsdepartementet. Denne perioden vil snart også være over. Dette kom frem i rapporten ".no eller aldri" som ble lagt frem av Post- og teletilsynet høsten 2002. Spørsmålet er likevel om et privat organ bør ha en slik rett til å utføre statlige oppgaver uten at kravene til forvaltning tilfredstilles?

Dette kan igjen sees i sammenheng med den utvidelse som NORID er i ferd med å gjennomføre og mangelen på juridisk fremsynhet. Ved å innføre nye bokstaver i domenenavnsystemet før en har avklart forholdet til domenenavnspirateri skapes det usikkerhet. Vil dette si at alle virksomheter som har bokstaver som æ, ø eller å i sitt firmanavn og som har benyttet omskrivninger slik som Lægeforeningens legeforeningen.no eller Kværners kvaerner.no må sikre seg på nytt mot nye domenenavnspirater?

Tanken bak gjennomføringen av domenenavnsystemet har vært at dette har vært et behov for enkelte land, slik som Frankrike, Norge og asiatiske land. Disse landene har spesielle behov for å kunne registrere domenenavn med spesielle bokstaver. I Norge har det ikke bare vært æ, ø og å, men også bokstaver til det samiske alfabetet. Behovet har kulturelle sider, men også de økonomiske interessene i varemerker og andre kjennetegn er viktig i denne sammenheng. For å få dette til å fungere har det vært behov for en uniform tilnærming skal en kunne kommunisere internasjonalt, slik som e-postnavn og navntjenere. Et moment som likevel ikke må glemmes er at dette vil oftest være praktisk i Norge og ikke for de som skriver e-post til Norge.

Det var dette arbeidet som nådde et teknisk høydepunkt den 11. februar 2003 ved at flere års standardiseringsarbeid i IETF (Internet Engineering Task Force) ble fullført, og IANA (Internet Assigned Numbers Authority) kunne sette på plass den siste brikken i en omforent standard. Dermed kunne Norid endelig begynne sitt arbeid med å tilrettelegge for norske domenenavn med spesielle tegn.

Den standarden som er valgt gjør det mulig å støtte et utall alfabeter. NORID har i utgangspunktet likevel valgt de offisielle norske språkene da .no-domenet er forbeholdt norske virksomheter.

Virksomheter med asiatiske navn kan dermed ikke registreres under .no-domenet. De offisielle norske språkene er bokmål, nynorsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Det sentrale er likevel hvordan overgangen er besluttet gjennomført. Det er i denne prosessen det er potensial for juridiske konflikter ved at andre enn f.eks Lånekassen registrerer Lånekassen.no. En kunne derfor tenkt seg en periode hvor de med firmanavn eller varemerker som inneholdt æ, ø og å kunne registrert disse domenenavnene. Dermed ville en kunne forhindret en del av de sentrale konfliktene.

NORID har ikke ønsket å gjennomføre det de selv karakteriserer som særbehandling. Istedenfor har organisasjonen valgt å komme med et forslag til å benytte en loddtrekningsmetode etterfulgt av en "først-til-mølla"-prinsippet. Loddtrekningen skjer ved at alle kan sende inn en søknad i en spesiell periode. Duplikatsøknader vil bli fjernet før trekningen finner sted på slutten av denne perioden. Deretter vil en benytte "først-til-mølla"-prinsippet.

Dette prinsippet ble benyttet den gang en liberaliserte registreringen slik at alle organisasjoner kunne registrere opptil 15 domenenavn hver. Det kan hevdes at dette fungerte tålelig bra, og at det medførte et mindre antall konflikter. På den annen side kan det sies at situasjonen er noe annerledes i dag og at det fortsatt ikke finnes klare regler for domenepiratvirksomhet.

At situasjonen er annerledes fremkommer ved at det i utgangspunktet vil være virksomheter som har disse bokstavene i sine firmanavn eller varemerker som vil ha et spesielt behov. Derfor burde det være en forperiode for disse.

NORIDs forslag må tolkes slik at partene i en slik konflikt kan løse det gjennom forhandlinger eller i rettsapparatet. For de som kjenner rettsapparatet vil en slik situasjon ofte medføre at de ønsker å unngå tidkrevende rettssaker og den økonomiske belastning dette medfører. Dette gir rom for domenenavnspirater. Igjen viser dette at mangelen på klare regler kan skape urimelige situasjon for enkelte virksomheter.

Nå er dette kun et forslag fra domeneorganisjonen, og det er lagt opp til en høring frem til 22. april 2003 hvor organisasjoner har uttale seg. Deretter skal dette oversendes til Post- og teletilsynet. Implementeringen skal være sluttført innen 2003. Innen denne tid får en håpe at arbeidet mot domenenavnspirateri har kommet lenger. For virksomheter som har æ, ø og å i sitt navn eller varemerke burde uansett registrere disse navnene for å sikre seg mot andre misbruk.

Til toppen