Bøllene i Telenor og sauene i Akersgata

I dag legger Telenor frem sitt resultat for 1997. I god gammel Telenor-tradisjon blir seansen først og fremst en presse-jippo hvor Telenor skal fortelle Norge hvordan telebransjen egentlig ser ut og virker. Og når Hermansen rister i bjella, da kommer norske journalister løpende i flokk, kommenterer finansredaktør Jørgen Christiansen.

Det er ikke nødvendigvis noe galt i at Telenor opptrer offensivt og tidvis bøllete. Problemet oppstår først når Hermansen ikke behandles som den bøllen han vitterlig er.

Torsdag klokken 10.00 starter showet. Da går Hermansen på scenen med sitt mest sjarmerende og folkelige smil for å fortelle omverdenen at han trenger mer egenkapital, at han forventer beinhard konkurranse fra hensynsløse amerikanere, at han har kuttet prisene til et "internasjonalt lavnivå", at landsdekkende fastlinje-telefoni svir i pungen, at NetCom er grinete og at fusjonen gikk i vasken fordi Telia var for grådige.

Torsdag skriver Hermansen et nytt kapittel i historien om hvordan det egentlig ser ut i tele-riket Norge. Det vil si, han dikterer den; journalistene skriver den.

Det er derfor Hermansen kan tillate seg å være en bølle. Et blikk på hans rulleblad, gir en pinlig erkjennelse av at Hermansen har sluppet unna med det meste uten en skrape.

Telenor sitter fremdeles med et kundeforhold til samtlige fastlinjeabonnenter i Norges land. På tross av at telemarkedet i Norge skal være fullt ut deregulert, er det ikke mulig å få summetonen i en vanlig telefon i dag uten å motta regninger og reklamemateriell fra Telenor.

Telenor øker prisen på sine monopoltjenester og setter dem ned på konkurranseutsatte tjenester. Det får ingen konsekvenser.

Telenor eier ditt telefonnummer, både det mobile og det faste - du kan ikke ta det med deg uten å betale for det. Og ingen tar dem ifra Hermansen.

Telenor prøvde å sikre seg fastlinjenettet til NSB. Det var et under at det ikke gikk, men operasjonen holdt uansett NetCom unna de samme linjene i lang tid. Og Hermansen slapp unna med det.

Telenor kjører veivals over Teletopia, stopper opp, og rygger tilbake igjen over Teletopia. Det får ingen konsekvenser.

Telenor har så "uflaks" at NetComs kundeservice-telefon blir koblet ut i to uker. Så dumt, sier Telenor og slipper unna med noen millioner i et minnelig forlik.

Telenor dytter det norske markedet fullt av NMT-900 telefoner, med den eneste konsekvensen at de blokkerer frekvenser som kunne vært brukt til GSM. Og Telenor slipper unna med en håpløs forklaring om at dette er markedssegmentering.

Telenor benekter et åpenbart egenkapitalbehov, og blir tatt i løgn av journalister. Telenor bare smiler.

Telenor går bak ryggen på Regjering og Storting. Hermansen unnskylder seg, men har fått viljen sin.

Listen kan gjøre adskillig lenger. I sum opptrer Telenor tidvis som en skikkelig bølle og alltid så offensivt at de er fullt på høyde med de store slemme amerikanerne som "bare tenker profitt".

Samtidig er "politimester" Hope i Konkurransetilsynet bastet og bundet av departementet. Post- og Teletilsynet er underbemannet. Stortinget mangler fullstendig faglig kompetanse på teleøkonomi, og Telenor sitter på landets største stab med (des-)informatører.

Hvorfor sitter da majoriteten av norske tele-journalister som passive sekretærer og lar seg diktere av Telenor?

Ganske enkelt fordi Telenor helt inntil nylig har vært synonymt med telekommunikasjon i Norge. De kjenner alle, snakker med alle og vet det meste. Kort sagt kontrollerer selskapet det norske virkelighetsbildet på telekommunikasjon.

Med NetCom godt plassert som hovedkonkurrent og Telia og Tele2 på full fart inn er det bare et tidsspørsmål før dette endrer seg.

Det er likevel symptomatisk at nær sagt enhver nyhet fra NetCom får en negativ vinkling i norske medier. Fra tid til annen er det høyst velfortjent. Som for eksempel tirsdag da NetCom gjentok påstanden om at det ikke bør være lov for Telenor å sende mobiltrafikk via Sverige. Det er tull, og grinete, og NetCom får som fortjent.

Spørsmålet er når Telenor og Hermansen får som fortjent. En første indikasjon kan vi få i morgen og på fredag.

Finnes det norske allmennjournalister i Akersgata, i Bergen og på Marienlyst som har mot til å kjøre Hermansen hardt og lenge? Kan det skje at norske journalister bruker så mye tid på å sparre ut Hermansens påstander med folk utenfor Telenor, at det er mulig å redigere Hermansens historieskrivning?

Vi tror Telenor og Telenors kunder har alt å tjene på en tøffere håndtering av Hermansen og Norges største opphopning av informasjonssjefer.

Bøllete unger som ikke blir tatt hardt, blir et betydelig samfunnsproblem når de vokser seg store.

Til toppen