Viseadministrerende direktør i Telenor Mobile Communicastions, Morten Karlsen Sørby, bekreftet tirsdag at Telenors forretningsplaner når det gjelder utrulling av UMTS (Universal Mobile Telecommunications Systems) baserer seg på at teknologien skal være kommersielt tilgjengelig i 2002.
Karlsen Sørby svarte på spørsmål fra digi.no i forbindelse med presentasjonen av selskapets resultat for første kvartal og selskapets planer for mobilsatsning i tiden som kommer.
Han sa videre at selskapet stiller store krav til at leverandørene faktisk også er leveringsdyktige når det gjelder terminaler for det nye mobilnettet, på samme måte som selskapet har stilt krav til leveransene til selskapets GPRS-baserte mobilnett.
Om man ser på mobiltelefon-produsentenes evne til å levere produkter i rett tid, vil flere forretningsplaner knyttet til utbyggingen av UMTS fortone seg som udetonerte bomber i mobiloperatørenes investeringsbudsjett.
Jeg sier ikke at de nødvendigvis vil gå av. Jeg konstaterer at de er der.
Dette må først og fremst ses i relasjon til de store utbyggingskostnadene som mobilselskapene får når de skal bygge ut UMTS-baserte mobilnett. Allerede før mange selskap har betalt ned sine GSM-baserte mobilnett, må aktørene oppgradere til ny teknologi. For å få et rimelig godt dekkende UMTS-nett i Norge, er det beregnet at de fire UMTS-aktørene må investere mellom 2 og 4 milliarder kroner.
I andre land kommer i tillegg kostnaden med å kjøpe UMTS-lisenser på auksjon, kostnader som gjerne overgår selve nettutbyggingen.
Dette øker behovet for å komme raskt i gang med kommersielle tjenester, faktisk raskere enn hva som er tilfellet med GSM, der alle forretningsplaner baserte seg på en betydelig mindre vekst og bruk enn det man ser i dag.
Erkjennelsen fra Telenor er - ikke overraskende - at det er uinterressant å ha mobilnett uten mobiltelefoner som kan brukes i mobilnettene. Dette burde egentlig være selvsagt.
Men det spiller imidlertid liten rolle omTelenor eller hvilken som helst annen mobiloperatør aldri så mye forlanger mobiltelefoner til de nye mobilnettene dersom telefonprodusentene ikke er leveringsdyktige.
Spørsmålet om leveringsdyktighet kan med rette stilles om man ser på flere eksempler.
Tidligere direktør i Telenor Mobil, Stig Herbern, beklaget seg fælt i fjor høst da han fortalte et knippe norske IT-journalister at utviklingen hadde snudd helt rundt. Før fantes mobiltelefonene før mobilnettene ble levert, mens nå ser man at mobilnettene leveres lenge før mobiltelefonene kommer. Derfor var det liten vits for Herbern å sørge for oppgradering av Telenors mobilnett i Norge til HSCSD-standard (High Speed Circuit Switched Data) så tidlig som selskapet gjorde. For det var først lenge etter at Telenor hadde foretatt oppgraderingen at det rundt siste årsskifte fantes utstyr for brukerne slik at man kunne benytte hastigheter på 28,8 kbit/s i GSM-nettet som HSCSD representerer.
Dette er et godt eksempel på en utvikling der produsentene av mobiltelefoner får stadig dårligere tid på seg til å levere produktene. Et annet godt og nærliggende eksempel er WAP-telefonene. Dette er telefoner som ikke innebærer særlig oppgradering av mobilnettet, bare i mobiltelefonene som tar i bruk ny tjeneste som kan distribueres på GSM-nettene.
Nokia lovte markedet sin WAP-telefon i juni i fjor. Men den kom ikke før ved årsskiftet i særlige volum. Ericsson og Motorola lovte sine WAP-telefoner i første kvartal, noe Motorola klarte med et nødskrik. Siemens er vel den som klarte å holde det selskapet lovte, selv om de fikk så dårlig tid at markedsføringen av telefonen startet før det var sikkert på at den kom til Norge før kampanjen var over.
Hva så med UMTS? Alle GSM-operatører satser på UMTS i dag. Mange ser på dette som det ultimate mobilnett som skal gi brukerne levende bilder og bredbåndstjenester som en knapt finner på fasttelefonnettet.
Spør man i dag Nokia og Ericsson om tilgjengeligheten til UMTS de nærmeste par årene får man følgende svar:
Informasjonssjef for Nokia Mobile Phones i Skandinavia, Thomas Jönsson, sier til digi.no at operatørene skal ha tilgang på testnett i 2001, og infrastrukturen skal være kommersielt tilgjengelig tidligst i slutten av 2001. Telefonene skal først være tilgjengelige i markedet i slutten av 2002.
Ola Svartberg som er ansvarlig for Ericssons UMTS-salg i Norge, forteller at Ericsson ikke sier når selskapet vil lansere UMTS-nett, noe man helst overlater til den enkelte operatør. Han sier imidlertid at Ericsson skal ha et tilgjengelig UMTS-nett i Japan i siste halvdel av 2001. Og den generelle holdningen i Ericsson er at når det finnes mobilnett, da finnes også terminalene.
Er dette godt nok for Telenor og alle andre mobiloperatørers forretningsplaner? Og vil bombene gå av? Om man leter etter svarene i mobiloperatørenes børsverdi, er bombene allerede desarmert. Og om man leter etter svaret i mobiltelefonprodusentenes børsverdi har det aldri eksistert noen risiko for leverandørenes kunder, eller mobiloperatørene, tvert imot.
Men dette betyr også at dersom det ikke blir samsvar mellom leveringsevne og etterspørsel, blir fallhøyden for enkelte aktører i bransjen desto større.
