Bondevik-regjeringen gir 7,2 milliarder i skattelette

Her er hovedtrekkene i Samarbeidsregjeringens budsjett for 2002:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Vi har vår egen ChatPwC som kjører lokalt. Vi deler derfor ingen informasjon ut av huset

• Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet øker med 6 milliarder 2001-kroner fra 2001 til 2002
• En samlet skatte- og avgiftslette på omtrent 7,2 milliarder kroner fra 2001 til 2002 (i påløpt verdi reduseres skatter og avgifter med 11,8 milliarder kroner)
• En økning i statsbudsjettets utgifter på 1,25 prosent fra anslag på regnskap for 2001, tilsvarende vel 6 milliarder kroner
• Økte inntekter for kommunene på om lag 3¾ milliarder kroner (ca. 2 prosent) i forhold til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kommuneproposisjonen, eller cirka 250 millioner kroner mer enn regjeringen Stoltenberg foreslo i Nasjonalbudsjettet
• Miljøfondet, som er en integrert del av Statens petroleumsfond, ble opprettet 31. januar i år med en kapital på 1 milliard kroner. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Miljøfondet til 2 milliarder kroner
• Regjeringen foreslår å øke øvre grense i minstefradraget til 44 000 kroner. Forslaget innebærer at om lag 30.000 flere vil få redusert marginalskatten fra 35,8 til 29,6 prosent i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag. Samlet sett vil om lag 210.000 personer få lavere marginalskatt på lønn i 2002 enn i 2001
• Utbytteskatten oppheves
• Regjeringen foreslår å avvikle flypassasjeravgiften fra 1. april
• Avgiftene på såkalte "grensehandelsvarer" (les: alkohol) reduseres. Avgiften på brennevin går ned med 15 prosent i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag. Regjeringen foreslår videre at avgiftene settes ned med 5 prosent for øl, vin og alkoholfrie drikkevarer
• Lavere boligskatt: Regjeringen trekker tilbake Stoltenberg-regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene for fast eiendom med 5 prosent. I tillegg foreslås det å heve bunnfradraget ved beregning av inntekt av egen bolig fra 51.250 kroner til 80.000 kroner. Disse endringene innebærer at om lag 37.000 slipper å få beregnet en skattepliktig inntekt av egen bolig, sammenlignet med Stoltenberg-regjeringens forslag, hevder Bondevik-regjeringen
• Skattefradrag for forskning og utvikling: Regjeringen utvider skattefradragsordningen for FoU sammenlignet med Stoltenberg-regjeringens forslag. Den forrige regjeringen hadde brukt samme grense for små foretak som i regnskapsloven. Regjeringen mener det er for snevert å avgrense skattefritaket til de minste bedriftene. Skattefradraget for FoU-kostnader vil styrke næringslivets motiver til å investere i FoU. Størrelsen på de foretakene som gis rett til skattefradrag, dobles for alle de tre aktuelle kriteriene. Øvre grense for at foretak skal ha rett til skattefradrag foreslås satt til to av de tre kriteriene 80 millioner kroner i salgsinntekt, 40 millioner kroner i balansesum og 100 ansatte
• Regjeringen foreslår lettelser i skattleggingen av opsjoner i arbeidsforhold. Opsjonsfordelen skal kunne fordeles likt på hvert av inntektsårene i den perioden den blir opparbeidet. Dette kan gi redusert arbeidsgiveravgift og/eller toppskatt. Det foreslås også at børsnoterte opsjoner skal beskattes etter samme regler.
• Engangsavgift på kombinerte biler: Blant annet med sikte på å fase ut kombinerte biler som en egen avgiftsklasse, foreslo Stoltenberg-regjeringen å øke engangsavgiften på kombinerte biler. Regjeringen foreslår at det ikke gjennomføres noen satsøkning i engangsavgiften for kombinerte biler i 2002-budsjettet, men at engangsavgiften blir en del av den planlagte gjennomgangen av bilavgiftene i 2003.
• Fradrag for fagforeningskontingent: Regjeringen Stoltenberg foreslo å heve fradraget for fagforeningskontingent, fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner fra 900 kroner til 1800 kroner. Regjeringen foreslår å videreføre det maksimale fradraget for fagforeningskontingent, fradraget for gaver til visse frivillige organisasjoner og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner på 900 kroner i 2002. Det normale er at utgifter av denne typen inngår i minstefradraget. Et medlemskap i en fagforening innebærer ofte i tillegg ulike private tjenester, som f.eks. billigere forsikring. Etter Regjeringens syn er det ingen grunn til at slike private tjenester skal subsidieres gjennom skattesystemet. Regjeringen mener derfor at det er bedre å øke øvre grense i minstefradraget, slik at store grupper ikke holdes utenfor skatteletten.