BEDRIFTSTEKNOLOGI

Bonn-erklæringen på riktig spor

Stridsspørsmålene på den to dager lange europeiske ministerkonferansen i Bonn om Internett, er løst gjennom formuleringer som viser at Europa er på riktig spor.

Eirik Rossen
8. juli 1997 - 17:04

- Ministrene fra de 29 europeiske landene som var representert på konferansen, kom fram til en enstemmig erklæring om bruk og regulering av Internettet, sier informasjonssjef Leiv Ellingsen i Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) som tok del i den norske delegasjonen. - Det ble oppnådd enighet om formuleringer i alle stridsspørsmål, blant dem skattelegging, tilgang til kryptering og aktørenes ansvar for ulovlig innhold, sier han til digi.

Denne erklæringen ble døpt Bonn-erklæringen lenge før konferansen startet. Den vil bli toneangivende for EUs arbeid med alt knyttet til innhold og bruk av Internettet i årene framover. Hele erklæringen kan lastes ned fra konferansens nettsted.

Erklæringen understreker betydningen innhold og handel på Internett vil få for å fremme økonomisk vekst. Ministrene slår fast at "privat virksomhet skal drive fram utvidelsen av elektronisk handel i Europa."

Regjeringenes rolle skal være å vokte det juridiske og økonomiske rammeverket, og stimulere utviklingen av nye tjenester.

Om regulering av elektronisk handel heter det:
"Ministrene er enige i at ethvert regelverk for elektronisk handel skal være klart og forutsigbart, fremme konkurranse, finne den rette balansen mellom ytringsfrihet og vern av private og offentlige interesser, og sikre vern av forbrukerne."

Hovedprinsippet blir følgelig at de samme lover og regler som gjelder i samfunnet ellers, også skal gjelde på nettet. Skatter og avgifter skal ilegges på nettet som på andre handelssteder. Det skal ikke ilegges særskatter eller særavgifter på nettet. Ministrene er enige i at "beskatning av elektronisk handel krever internasjonalt samarbeid og, der det er hensiktsmessig, samordning for å hindre konkurransevridning."

Erklæringen inneholder et eget avsnitt om betydningen av internasjonalt samarbeid i kampen mot kriminalitet på nettet.

Ministrene innser behovet for "sterk krypteringsteknologi for elektronisk handel". De går inn for "internasjonal tilgjengelighet og fritt valg av krypterende produkter og gjensidige tjenester, underkastet gjeldende lov." De ønsker å legge OECDs nylig vedtatte kryptografi-retningslinjer til grunn for nasjonale retningslinjer og internasjonalt samarbeid.

Erklæringen inneholder ingenting om krypteringsnøklers størrelse. Men formuleringen om "fritt valg av krypterende produkter" er en måte å sette amerikanernes ønske om eksportbegrensninger opp mot deres generell politikk for frihandel. Og der det vagt nevnes at land kan føle behov for spesiell tiltak for å verne lovlig virksomhet (underforstått men ikke nevnt: kverke ulovlig virksomhet som dekker seg bak kryptering), slås det straks fast at disse tiltakene må være tilpassede og effektive, og respektere gjeldende regler for personvern. Dette er et slag mot president Clintons aktuelle politikk.

I avsnittene om aktørenes roller var det tyskerne som måtte bøye seg. I tysk rettspraksis gjøres tilbydere og operatører ansvarlige for ulovlig innhold på nettsteder. Ministrene mener noe annet: "Mellomliggende instanser som nettverksoperatører og aksesstilbydere skal generelt sett ikke gjøres ansvarlig for innhold... vertstjenester skal ikke forventes å utøve forutgående kontroll over innhold som de ikke har noen grunn til å tro er ulovlig... ansvarsregler skal prinsipielt framheve ytringsfriheten, respektere offentlige og private interesser og ikke uforholdsmessig belaste aktørene."

- De viktigste norske bidraget var å sikre formuleringen om alles tilgang til nettet, sier informasjonssjef Leiv Ellingsen, til digi.

- Rugaas måtte faktisk kjempe for å få med likestillingsaspektet.

Dette er formuleringen: "Ministrene understreker betydningen av at innbyggere av begge kjønn og alle aldre og bakgrunn har tilgang til informasjonsteknologi, også de i fjerne strøk og med tilhørighet i vanskeligstilte grupper."

De fikk rett, EU-kommissær Martin Bangemann og Tysklands økonomiminister Günter Rexrodt, når de varslet at Bonn-erklæringen ville markere Europas nye fokus. Nå er det opptil regjeringene og kommisjonen å følge opp de riktige prinsippene.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra