Børster støvet av Hvem Hva Hvor

Oppslagsverket Hvem Hva Hvor finnes ikke lenger under alle norske juletrær og har halvert salget i løpet av drøyt 10 år. Nå satser Schibsted blant annet på Internett for å stabilisere opplaget og møte de digitale utfordringene i oppslagsverk-verdenen.

Etter å ha nådd en topp salgsmessig på rundt 120.000 eksemplarer på midten av 80-tallet er opplaget nå mindre enn halvparten. Ifølge hovedredaktør Dag Viggo Nilsen ligger salgstallene i dag på rundt 52.000 for boken Hvem Hva Hvor som gis ut årlig og inneholder en oversikt over de viktigste samfunnsaktuelle hendelsene i året som har gått.

- Vi ser en tendens til at salget nå flater ut, og vi håper på å stabilisere det på rundt 50.000. Det koster å ha en redaktør på heltid. Dessuten selger vi boken på 400 sider i fire-farger til en pris på rundt 188 kroner. Vi kan ikke gå så veldig mye mer nedover salgsmessig for å bevare kvaliteten, sier han.

Nilsen begrunner nedgangen i salget først og fremst med strukturmessige endringer i marked og bransje:

- Konkurransesituasjonen er en helt annen i dag enn for 20 år siden. Vi konkurrerer ikke bare med andre bøker, men også med en rekke gaveartiker. Det virker som alt som heter oppslagsverk har fått mindre betydning etterhvert, ikke minst på grunn av Internett. Mange leksikale opplysninger er nå tilgjengelige fra seriøse kilder på nettet, noe som gjør konkurransen hardere om slik informasjon. Og det gjør det naturlig at vi er der i en eller annen form, sier han, og understreker at de fortsatt anser Hvem Hva Hvor som en suksess.

Chr. Schibsteds forlag gjorde Hvem Hva Hvor formatmessig mye større og økte prisen fra 115 til 148 kroner i 1995. Ifølge redaktøren reagerte noen av de ivrigste samlerne på at de fikk "problemer med å få plass i bokhyllen" med det nye formatet.

- Hvem Hva Hvor er forlagets største overskuddsprosjekt. Vi har relativt sett ingen problemer med å betegne boken som en nesten like stor suksess i dag. Opplag over 50.000 i bokhandel er svært høyt her til lands, og opplagsutviklingen har ikke vært svært annerledes for Hvem Hva Hvor enn for andre titler på markedet, hevder han, og sier at bokens styrke er at den gir folk oversikt og samler trådene i en tid da folk oversvømmes av informasjon.

Daglig leder Hilde Skaadel i bokhandelen Tanum på Karl Johan i Oslo mener at et salg på i overkant av 50.000 er et veldig akseptabelt boksalg i Norge i dag.

- Det er veldig få boktitler som selger mer en det volumet, sier hun, og understreker det spesielle ved at Hvem Hva Hvor kun har høysesong en kort periode. Fra oktober til januar kjøper Ola Nordmann, og da spesielt mannen, den som jule- og farsdagsgave.

Hun mener imidlertid at det er mange ting som er skjedd siden 80-tallet som kan forklare den radikale nedgangen da Hvem Hva Hvor nådde toppen salgsmessig. Det er imidlertid ikke et faktum at bokbransjen generelt selger mindre bøker, ifølge Skaadel..

- Det finnes utrolig mye informasjon å velge i, blant annet med oppslagsverk på CD-ROM som en del av forlagene nå satser på, sier hun. Blant annet har Kunnskapsforlaget sitt multimedia-leksikon, mens konkurrenten Cappelen gir ut Caplex. Ifølge redaktør Nilsen i Schibsted ønsker imidlertid ikke forlaget å satse på en utvidet leksikonvariant når de nå entrer nye medier med sitt papirprodukt.

Skaadel i Tanum sier det hele er en konkurranse om tidsbruk. Ikke bare at det finnes et stort tilbud av bøker og andre oppslagsverk, men at folk generelt benytter tiden sin til andre aktiviteter.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås ferske undersøkelse Norsk Mediebarometer brukte rundt 24 prosent av nordmenn 14 minutter av dagen til boklesing i 1991. Det tallet har sunket til 17 prosent som leser rundt 10 prosent per dag i 1997.

Dag Viggo Nilsen er ikke helt fornøyd med at en overvekt av Hvem Hva Hvor-leserne er over 40 år. Som tidligere lærer skulle han ønske seg et mer ungdommelig publikum.

- Boken burde vært til stede i ethvert klasserom. Samfunnsfag- og historiebøker er jo utdaterte med en gang de kommer ut, sier han og mener at ikke minst Internett kan hjelpe Hvem Hva Hvor med de klasssiske problemene et oppslagsverk har med opplysninger på papir.

Nilsen opplyser at Hvem Hva Hvor ikke vil være en naturlig del av den ny nettbokhandelen, Bokkilden, som i disse dager utvikles av Schibsted Interactive Studio med redaksjonelt innhold. Oppslagsboken skal fortsatt selges gjennom tradisjonelle bokhandler.

Den eneste tilknytningen Hvem Hva Hvor i dag har til web, er ved salg av stoff gjennom Aftenpostens Informasjonstjenester (AIT) der også Aftenposten og NTBs arkiv selges via web med SOL Referanse og Postens SDS som distribusjonskanaler.

I løpet av året vil Nilsen og Chr. Schibsted Forlag, som var opprinnelsen til det som i dag er mediehuset Schibsted, utvikle planene om et eget nettsted som vil utfylle bokutgaven. Tidspunktet for lansering og utforming er ikke bestemt ennå; heller ikke de kommersielle aspektene. Men allerede nå er det klart at hele boken ikke vil bli lagt ut, men kun de delene som passer for web.

Samtidig vil det bli laget eksklusiv informasjon for nettet.

- Stoff av utfyllende karakter, listestoff som vi ikke får plass til i hele boken og som ikke har så stor verdi for veldig mange mennesker, vil bli publisert, sier han, og nevner for eksempel historiske oversikter over nobelprisvinnere og oscarprisvinnere.

Redaktøren sier de foreløpig vil gjøre stoffet tilgjengelig gratis på nettet når de lanserer nettstedet, og at de også ser for seg utvikling av CD-ROM-produkter i samarbeid med aktuelle partnere. En kombinasjon CD-ROM/Internett er svært aktuelt.

Nilsen innrømmer at de ikke har så mye å gå på i forhold til kjennskap til merkevarene; "alle" nordmenn vet hva Hvem Hva Hvor er. Det er heller kunnskapen de kan gjøre noe med.

- Mange tror de vet hva slags bok vi lager. Det vet de dog ikke, sier han, og mener at oppslagsverket har utviklet seg mye de siste årene.

Drøyt 60 ulike bøker har kommet ut fra 1936 til i dag (ikke i de fem krigsårene), og Nilsen har stor tro på at nye distribusjonskanaler og utnyttelse av disse kan bidra til at boken overlever også i informasjonssamfunnet og de nye mediene.

Til toppen