Bortenfor dotcom-bølgen

Etter at den verste "hypen" har lagt seg, stilles spørsmålet: Har e-handel egentlig noen verdi? Svaret er et ubetinget ja, men på en annen måte enn de tidligste entusiastene kunne tenke seg.

E-handel vil ikke bare bety at det blir enklere å kjøpe forbruksartikler over Internett. E-handel vil bety omfattende endringer for all type samhandling mellom bedrifter, og mellom bedrifter og det offentlige.

Men for at e-handelen skal få den effekt må vi vende oss til å se e-handel fra en litt annen synsvinkel enn vi har gjort til nå.

For det første er "elektronisk samhandling" et bedre berep enn "e-handel". Det er mye informasjonsoverføring som ikke har med handels-virksomhet i vanlig forstand. Det vil for eksempel være unaturlig å kalle elektronisk overføring av pasientdata mellom helseinstitusjoner for "handel" eller "forretningsvirksomhet".

For det andre vil konkurranse-evnen fremdeles ligge i bedriftens interne systemer og prosesser, ikke i kommunikasjonen mellom bedriftene.


  • Norsk EDIPRO har sammen med Sintef, Norsk Regnesentral og ledende bedrifter og system- og IT-leverandører, utarbeidet et standardisert beskrivelsesett for en åpen samhandlingsmodell basert på åpne, tilgjengelige standarder (bygget på XMI, en XML-variant i "light"-versjon utarbeidet av Sintef).
  • Beskrivelsen er utviklet ved hjelp av UML (Unified Modelling Language). Norsk EDIPRO arrangerer fredag 6. desember et åpent møte om dette prosjektet, hvor det også blir case-beskrivelser fra Rikstrygdeverket, møbelbransjens store elektroniske samhandlingsprosjekt, samt erfaringene fra Den Offentlige Markedsplassen), se www.edipro.no og www.handel.no ("Enklere e-handel for alle").
  • Spesifikasjonene kan du finne på denne siden.

Men samtidig er det nettopp samhandlingen mellom bedriftene som setter grenser for utnyttelsen av denne konkurransekraften. Det er for mye kostnader knyttet til selve samhandlingen pga. ulike standarder for informasjonsutvekslingen. Mens vi kan telefonere til hverandre uten problem selv om vi benytter forskjellige tele-operatører, kan vi ikke så enkelt "datakommunisere" med hverandre når bedriftene benytter forskjellige IT-systemer.

For å omgå det problemet, kan bedriftene bruke Åpen Infrastruktur for Elektronisk Samhandling. Tidligere var samhandlingen mellom bedrifter basert på EDI-løsninger som mange anså både for komplekse, dyre og tilhøre en proprietær verden. Med Internett fikk vi muligheten for enklere, billigere og lettere tilgjengelige standarder som XML og varianter av det metaspråket, herunder WebServices.

Det forretningsmessige grunnlaget for å bruke "Åpen Infrastruktur for Elektronisk Samhandling", er bedriftenes behov for hurtig tilpasning til markedsendringer, samtidig som de kan øke livslengden på de IT-investeringer de allerede har foretatt. Åpen Infrastruktur er rett og slett en effektiv metode for kostnadseffektiv markedstilpasning.

Bruk av Åpen Infrastruktur-metodikken vil generelt sett ha betydelig effekt på 3 områder:

1. Redusere transaksjonskostnader

Vi vet at Internett og e-handel bidrar til å redusere transaksjonskostnadene ved kjøp og salg av produkter. Det effektiviserer kort sagt alle rutine-operasjonene knyttet til å finne aktuell leverandør, avtale pris og leveranse, fakturere, følge opp en reklamasjon etc.

Men elektronisk samhandling har videre effekter enn som så:

Et viktig og aktuelt område er effektiviseringen i helsesektoren. Det viktigste elementet for både pasient og behandlende lege er tilgang til pasientjournalen. Den totale effektiviseringsgevinst ved standardisert elektronisk overføring av pasientjournaler eller overføring av digitaliserte røntgenbilder, er på nærmere 800 millioner kroner. Fra pasientjournalen kan det også skrives ut medisin som elektronisk overføres direkte til apotek. Dette reduserer ikke bare kostnader, men også mulig feilskrivning, og dermed feilbehandling av pasienter.

Et annet eksempel er såkalt "eGovernment". Det offentlige er organisert etter tjenesteområder. "Kundene" - enten vi er privatpersoner eller bedrifter - har behov for løsninger som ofte er sammensatt av flere typer tjenester. Et spørsmål om trygd kan også omfatte skatt; et spørsmål om byggetillatelse vil normalt også omfatte spørsmål om regulering av vann og kloakk, etc. De ulike etatene har for eksempel sine egne registre og prosedyrer - og åpningstider. Det innebærer registrering av samme informasjon flere ganger, i ulike former og hos forskjellige etater. Resultatet er lite effektiv ressursbruk hos både det offentlige og hos "kundene".

Denne form for organisering etter produkter/tjenester finner vi også igjen i banknæringen. Lån og sparing er tradisjonelle banktjenester; aksje-formidling utføres i egen avdeling og forsikring i eget selskap. Men kunden ser både bankinnskudd, aksjer og forsikring som ulike spareformer.

2. Effektivisere de totale forsyningskjeder

Eksemplene ovenfra er hentet fra typisk informasjonsintensive bedrifter eller etater. Men elektronisk samhandling har også minst like stor betydning for vareproduserende industri.

Den viktigste effekten ligger på muligheten av å vri produksjonen over til ordrebasert produksjon. Effektivisering av bedriftens arbeidskapital i betydningen riktigere og bedre prognoser, bedre lagerstyring og kontroll med inventar, effektivere distribusjon og bedre utnyttelse av ledig kapasitet, er sentrale elementer for konkurransekraft i vareproduserende næringer. Det finnes god dokumentasjon på at de bedrifter i USA som har brukt Internett til effektivisering av den totale forsyningskjede, har sluppet lettere gjennom den økonomiske tilbakegang vi har hatt det siste året fordi informasjonsflyt på tvers gjennom hele verdikjeden har ført til færre varer på lager og lettere tilpasning til sviktende etterspørsel.

En bransje som mer enn noen har nytte av elektronisk samhandling på denne måten er transportbransjen. Transportørene er avhengig av rett informasjon til rett tid for å kunne være konkurransedyktig overfor både kunden og kundens kunde, samt i forhold til sin egen effektivitet, riktig transportkapasitet, utnyttelse av returkjøringer, etc.

Transportører kan også via elektronisk samhandling utvide sitt eget tjenestespekter til ikke bare å bli ekspert på transport, men på elektronisk fraktbrev, dokumentasjon, kredittgivning etc., skreddersydd for den enkelte kundes formål.

3. Gjøre hele markedsarenaen mer transparent

Et av Internetts særtrekk er å kunne fjerne skjevdelingen av informasjon i et marked. Ofte er det slik at kjøper og selger ikke finner hverandre fordi de ikke vet om hverandre. Internett bidrar til å fjerne dette skillet; det blir lettere å finne "lommer" i markedet som kan utnyttes.

Internett kan også brukes til å aggregere kjøpekraft - det blir enklere for flere kjøpere å samordne seg og dermed få bedre tilbud. Det innebærer at de presser leverandørene på pris, noe som igjen gir selger incitament til konstnadsreduksjon og nyutvikling av produkter /tjenester.

Internett kan på denne måten føre til større produktivitetet, lavere lønnsomhetsmarginer for produsentene og lavere priser til kunden. Men det er samtidig også slik at dette kan føre til et mer effektivt marked totalt sett og større grad av innovasjon og produktutvikling - for å omgå prispresset.

"Markedsplasser" og "innkjøpsportaler" vil være viktig lim i markedsarenaen som virtuelle mellom-ledd. Konkurransen mellom ulike markedsplasser vil ligge på funksjonalitet og bransjekunnskap. Men for kundene - og dermed også for leverandørene av markedsplassene - ligger verdien i at informasjonen smetter lett gjennom ulike markedsplasser.

Åpen Infrastruktur - sammen med samtrafikkavtaler mellom IT-leverandører - vil kunne sette fart på eNorge.

Relatert artikkel:

Til toppen