Bortenfor Fremtiden er ikke noe sted

Da klokken slo tolv og champagnekorkene smalt, falt vi hverandre om halsen og ønsket godt nytt årtusen. Og så lusket vi oss skamfulle hjem og tappet vannet ut av badekaret.

Ja, for det var et antiklimaks. La oss ikke lyve for hverandre. Selv om vi gruet, så var det noe i oss som håpet også. Håpet at strømmen skulle gå og krisa slå til. Håpet at alle de som ikke skjønte filla skulle sitte der med skjegget i postkassa og se at den som lo sist lo best. He, he!

Men slik ble det altså ikke.

Og her sitter vi og føler oss rett og slett litt snytt. En aldri så liten global krisesituasjon - er det så mye forlangt? Når vi først er så historisk heldige å få oppleve et årtusen-skifte, så føles det liksom helt feil at hverdagen skal være den samme etterpå.

Det er faktisk fullt forståelig å føle det slik. Og forklaringen fikk jeg allerede midt på dagen nyttårsaften. Da var det nemlig én tanke som plutselig slo meg med gruoppvekkende klarhet:

Dette var så langt som jeg noen gang hadde tenkt!

Helt fra jeg var liten har jeg jo visst at årtusenskiftet ville komme. Jeg regnet tidlig ut hvor gammel jeg ville være når det skjedde, og tallet hørtes uhyggelig høyt ut (i hvert fall for en ti-åring). Lenger fram i tid hadde jeg aldri - sier og skriver ALDRI - tenkt!

Ikke det at jeg trodde på "verdens undergang" eller noe sånt - bare det at 2000-tallet var så høyt, og det var så laaaangt fram i tid. År 2000 var liksom selve Fremtiden. Og Fremtiden er noe man planlegger, tenker og drømmer frem til - ikke forbi. Bortenfor Fremtiden er ikke noe sted.

Bortsett fra at nå er vi her. Bortenfor Fremtiden. Og så føles det akkurat som ... 1999. Ingen flyvende biler som bringer oss til jobben, ingen romskip å dra på ferie med, ingen helautomatiserte hus og ingen roboter som serverer oss middag. Bare det samme hjemmet, den samme jobben, de samme menneskene. Og så ikke engang en Y2K-krise!

Det føles rett og slett helt feil.

Og grunnen til at så mange trodde på, fryktet og forberedte Y2K var antagelig nettopp dette: At Y2K føltes helt riktig. Det er i tråd med vår dypeste psykologi som mennesker. Aftenposten skrev det alt i romjulen: Det er den klassiske Armageddon-myten i moderne drakt. Hva annet kan et teknologisk folkeslag føle enn at Dommedag er teknologibasert, at dataingeniøren er Ypperstepresten og at kompetanse-arbeiderne er det Utvalgte Folk.

Franskmennene hadde faktisk et uttrykk for denne følelsen alt ved forrige centennial: "Après nous le déluge" - etter oss kommer syndfloden.

For hva skulle ellers komme når man er Bortenfor Fremtiden? Bare mer og mer Fremtid?

Ja, det ser jo unektelig slik ut, nå som vi faktisk er her.

Så vi får brette opp armene og prøve å tenke noen tanker bortenfor år 2000 også. Prøve å skape en hverdag som passer det nye millenniet, prøve å drømme noen nye drømmer.

Men hvis du trenger å drive ut Y2K-demonen først, kan du jo klikke en tur innom nettstedet Everything 2000. Spesielt skulle humor-seksjonen hjelpe deg til å se litt lysere på det hele.

Godt nytt år!

Til toppen