Bots og bededag i Eniwetok, Kwajalein

Man kan si hva man vil om Microsofts programvare: Det ansporer i alle fall nysgjerrigheten. Før i tiden ante jeg lite eller ingenting om Eniwetok og Kwajalein. Nå vet jeg mer. Jeg har fått et anfall av hva man i Seattle kaller "Outlook", utsyn i ordets rette forstand.

Jeg har i årevis brukt kalenderprogramvare for å holde styr på mitt liv. Etter å ha gitt opp Lotus Organizer, har jeg vært innom en rekke andre varianter, herunder Outlook, først 97, nå 98. Hele tiden har jeg med varierende grad av suksess greid å få med meg gamle avtaler, kontaktlister og alt det der, slik at mine kalenderprogrammer til enhver tid er grunnlag for en krønike over det første av forhåpentligvis en lang rekke slektsledd i kampen mot det onde. Slektens ed er avlagt i et eget attachment i notat-seksjonen, men kan dessverre ikke hentes fram lenger, da den ble skrevet i WordStar i 1985.

(Hmm, nå overdriver jeg visst litt igjen.)

Hvorom allting er, jeg har altså konvertert til Outlook 98. Outlook har en formidabel aura av trygghet omkring seg, forankret i vissheten om at verdens største programvarehus står bak, og forsterket gjennom de mange intelligente spørsmålene den vesle, søte Office-bindersen hele tiden stiller en fortapt bruker. Man føler seg godt tatt vare på av Bill og hans venner.

Problemet med auraen er at det er en skinnaura, like utopisk som en avbruddsfri dag med Windows 95, eller en oppstartstid på mindre enn 20 sekunder av Word, eller en edru turist på Bourbon Street.

Apropos Bourbon Street, eller kanskje nettopp Bourbon Street: Jeg var i New Orleans. Det var i forrige uke, og en rekke andre notabiliteter var der sammen med meg, herunder ovennevnte Bill, John Major, og alligatorene Dick, Thomas og No Hope.

Det er syv timer minustid i New Orleans i forhold til Oslo, så jeg klikket lydig på klokka nederst i høyre hjørne i taske-baren på PC-en min for å justere tidssonen.

Det var en tabbe.

Nå, etter å ha stilt det hele tilbake, er alle mine avtaler i Outlook 98 justert med ubegripelige minus 12 timer (hvorfor ikke minus syv?) i forhold til GMT. Eksempelvis er min årvisse bots- og bededag, som vanligvis gjentas hver 30. oktober fra kl 00:00 til kl 00:00, nå justert til å vare fra den 29. oktober kl 11:00 til den 30. oktober kl 11:00. Det er høyst fortvilende. Ikke fordi jeg har så mye å bøte for, men fordi det ikke bare gjelder bots- og bededag, det gjelder samtlige avtaler i boka.

Outlooks vidsynte anmerkninger på bots- og bededag er slik: "Occurs every October 30 effective 30.10.93 until 31.08.00 (GMT-12:00) Eniwetok, Kwajalein".

Eniwetok, Kwajalein?

Noen kunne sikkert trenge både bot og bedring på Eniwetok. Dette merkelige navnet viser seg å være en atoll i Stillehavet, det selvsamme sted amerikanerne har bombet til århundrers livløshet med sine atomprøvesprengninger. Der trenger man knapt å bekymre seg for hva klokken er, snarere om hvilket årtusen det er.

Kwajalein ligger blant Marshall-øyene, slik også Eniwetok gjør, og er også en test-site for amerikanske militære, ifølge Britannica Online. Kwajalein, også kalt Kwajalong, er vel 90 små øyer med en flate på ikke mer en 16 kvadratkilometer, og de omkranser verdens største lagune på 1.722 kvadratkilometer. Befolkningen i 1988 var 9.311 sjeler.

Har du en avtale med meg, og jeg kommer 13 timer for tidlig, vet du nå hvorfor.

Det er slik man gjør det i Kwajalein.

Til toppen