Brann i internettkafé en følge av kinesisk sensur

De 24 som døde i en brann i en internettkafé i Beijing, kan betraktes som ofre for streng kinesisk nettsensur.

24 mennesker døde som følge av en brann i en internettkafé i Beijing søndag. Tidligere i år døde tjue mennesker i en brann i en internettkafé i den kinesiske havnebyen Dalian. Begge kafeer opererte ulovlig, bak låste dører i mørke og trange lokaler. De fleste omkomne var studenter.

Brannen i internettkaféen i Beijing skal være byens verste på femti år. Byens borgermester reagerte ved å beordre politiet til å spore opp, og stenge, alle hovedstadens anslagsvis 2400 internettkaféer, også de 200 som opererer lovlig, ifølge det offisielle nyhetsbyrået Xinhua.

Hvorfor opererer de fleste av Beijings internettkaféer ulovlig? Svaret ligger i misforholdet mellom myndighetenes ønske om å begrense folks tilgang til Internett, og folkets ønske om å surfe fritt.

I Kina er all surfing gjenstand for overvåking. Surfer du hjemmefra eller fra jobben, kan politiet knytte hvor du surfer til hvem du er. Det slås hardt ned på dem som finner fram til "sosialt destabiliserende innhold", for eksempel politisk eller kulturell opposisjon, informasjon om omverdenen eller om bevegelser som Falun Gong og så videre.

Dette skaper grobunn for at internettkafeer også svarer til behov hos folk som har vanlig tilgang til nettet. På en internettkafé kan du surfe anonymt.

Myndighetene betrakter følgelig internettkaféer som arnesteder for politisk motstand, selv om det egentlig dreier seg om alminnelig frihetstrang, kanskje uten bevisste politiske mål eller forhåpninger. Det tar seg ikke ut å forby internettkaféer helt. I stedet sørger man for et byråkrati som kan holde tallet så langt nede som mulig, og samtidig begrense rekkevidden til den frie surfingen.

Ifølge Reuters krever internettkafédrift i Kina en egen lisens, og tillatelser fra fire regjeringsdepartementer: Kultur, Offentlig sikkerhet, Informasjonsindustri, samt Industri og handel. Blant vilkårene er at det installeres overvåkningsutstyr, som gjør at all surfing på hver PC spores kontinuerlig. Kaféeieren må selv dekke utgiftene til dette utstyret. Et annet vilkår er en minimumsavstand på 200 meter mellom internettkaféen og nærmeste grunnskole, videregående skole, offentlig kontor, militært område eller partikontor.

Ulovlige internettkaféer dekker følgelig legitime behov hos både eiere og brukere for rimelig og overvåkingsfri anonym surfing. Det at de er tvunget til å operere illegalt, gjør at de nødvendigvis også må vekke minst mulig oppsikt, og at adgangen må begrenses til dem som har et ekte ønske om fri surfing. Der er utgangsdører og rømningsveier låst, og lokalene trange og overfylte. Det sto ikke "Internettkafé" på skiltet de 24 døde søndag, men "Nettverkselskap".

Brannfaren er en nødvendig følge av sensuren som kinesiske myndigheter tvinger på befolkningen. At sensur og ikke brannsikring er det vesentlige, gjenspeiles i ordren om at også det mindretall av kafeer som følger opp den lovpålagte sensuren, og der uniformert politi kan dukke opp når som helst for å stanse surfere som mesker seg med "sosialt destabiliserende innhold", også ble stengt i påvente av branninspeksjon.

- Heretter vil ikke Beijing oppmuntre til at det opprettes internettkaféer, sa borgermester Liu Qi.

Med denne innstillingen risikerer han nye, og kanskje langt mer omfattende branner.

Til toppen