- Rådet skal ha representanter fra operatørene, innholdsleverandørene og brukerne. Det må videre besitte juridisk ekspertise, og kanskje også ha representanter for myndighetene, hvis de vil, sier Brose.
Rådet skal behandle klager, foreslå kjøreregler og innstille overfor brukere, operatører og innholdsleverandører hva de bør gjøre.
- Vi kommer til å ta kontakt med ulike organisasjoner ganske raskt, og vi ønsker å få til et slikt råd så fort som mulig.
Brose er rådsformann i Kontor- og Datateknisk Landsforening (KDL) sitt Internett-forum ved siden av å være administrerende direktør i EUnet Norge og mener han allerede bruker for mye tid og ressurser på oppgaver som naturlig hører hjemme i et Internett-råd.
Liknende problemer i pressen søkes løst gjennom Pressens faglige utvalg og selvjustis.
- Selvjustis er ønskelig. Men det er et veldig press på tilbyderne om å gå opp grenser. Operatørene avviser at vi har noe ansvar for innholdet på nettet. Samtidig vil vi bidra til å oppdra nye "publiserende" som ikke har den erfaringen og den yrkesetikken som ligger i den etablerte pressen og i seriøse Internett-publikasjoner. Vi ønsker nærmest en rettssak mot en tilbyder, slik at vi kan få avklart det rettslige ansvaret.
Operatørene har støtte i bransjen for å avvise både det direkte ansvaret KrFs formann i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite Jon Lilletun mener de har, og det mer begrensede "medvirkeransvaret" som professor i rettsinformatikk Jon Bing vil påføre dem. De er likevel beredt til å ta i bruk flere midler i kampen mot uønsket innhold på nettet.
- Veldig mye går på informasjon og holdninger og i å forklare det nye mediets slagkraft overfor nye "publiserende". Vi vil arbeid for bruksavtaler som pålegger alle med nettsteder å følge gjeldende regler, lover og praksis, det vil si nettikette. Vi vil også arbeid for å fremme en felles holdning i bransjen, slik at pornografer ikke så lett kan flytte fra en tilbyder som håndhever reglene, til en som er "snillere".
Brose understreker at felles kjøreregler og klare juridiske rammer, frie for særnorske bestemmelser, er uomgjengelige hvis arbeidet for å gjøre Internettet så nyttig og så gledelig som mulig for så mange som mulig, skal lykkes.
