Bredbånd framfor tv

Ledige frekvenser skal brukes til mobildata.

Regjeringen avgjorde lørdag at ledige frekvenser fra bortfallet av analoge tv-sendinger skal disponeres til mobilt bredbånd, og ikke til det digitale bakkenettet for fjernsyn slik NTV og RiksTV hadde håpet.

Området som er avsatt til mobilt bredbånd er i den øvre delen av den såkalte «digitale dividenden», det vil si båndet mellom 790 MHz og 862 MHz. Radiosignaler i disse frekvensene når lenger og følger landskapet bedre enn signaler i høyere frekvensområder, der dagens digitale mobile bredbånd går. Det betyr at utbyggingen blir rimeligere, fordi man kan nøye seg med langt færre basestasjoner.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete sier seg «særs nøgd» med vedtaket i Regjeringen, og viser til utredningen Bredbånd 2.0 - Status og utvikling mot 2015 som Nexia og Econ Pöyri leverte 7. juli i år, på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Rapporten slår fast at en bredbåndssatsing i tråd med politikernes festtaler vil kreve offentlige tilskudd på opptil 14 milliarder kroner, mens en satsing på et mindre ærgjerrig nivå kan nøye seg med mellom 470 millioner kroner og 1540 millioner kroner i tilskudd for å nå de delene av distriktsnorge som ikke er interessant for kommersielle aktører.

Det laveste av disse to siste anslagene forutsetter at digital-dividende-frekvensene brukes til mobilt bredbånd.

– Bruk av desse frekvensane vil kunne redusere kostnaden for å dekke dei som ikkje får mobilt breiband på kommersielt grunnlag med om lag ein milliard kroner, konstaterer Navarsete.

Frekvensene skal tildeles ved en auksjon i løpet av 2010, heter det i vedtaket til Regjeringen.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge er glad for at de ledige frekvensene går til mobilt bredbånd og ikke til digitalt fjernsyn.

– Dette har vært en kampsak for IKT-Norge og for våre medlemmer, sier generalsekretær Per Morten Hoff i en kommentar. – Vi har akkurat skrevet et langt kapittel til politikerne om den digtale dividenden og hvor viktig det er at den går til mobile tjenester og ikke til flere TV-kanaler. Nå kan vi krysse av dette som en seier, og Samferdselsdepartementet skal ha ros for en klok avgjørelse. Dette viser at regjeringen har begynt å ta IKT-næringen på alvor, og at forståelsen for hvor viktig IKT er for hele samfunnet er i ferd med å synke inn. Avgjørelsen kom ikke uventet siden vi har møtt stor forståelse for vår argumentasjon, og at dividenden i våre naboland også har gått til mobile tjenester.

RiksTV og NTV har argumentert med at det kan bli vanskelig, for ikke å si umulig, og utvide det digitale bakkenettet med nye HD-kanaler.

    Les også:

Til toppen