Bredbåndmillioner kan vedtas i juni

Millionene som er lovet til bredbåndsutbygging kan dukke opp tidligere enn ventet.

Teleplan har lagt frem sin rapport om hva det vil koste å bygge ut bredbånd til hele landet. Prislappen er satt til mellom 800 millioner og en milliard kroner, og den prislappen er fornyingsminister Heidi Grande Røys fornøyd med.

    Les også:

– Det er nesten bedre enn forventet. Det blir billigere, og dermed kan det bli lettere å nå målet, sier hun til digi.no.

Målet er ambisiøst nok, nemlig å gi full dekning av bredbånd i allerede i 2007. Da den nye regjeringen la frem sitt statsbudsjett i høst påpekte flere at det manglet penger til bredbånd. Denne fristen kan bli vanskelig å holde hvis det først kommer penger på statsbudsjettet for 2007, og det vet Røys.

– Vi har kastet oss over rapporten. Når regjeringen har budsjettkonferanse i mars, må dette være en del av budsjettgrunnlaget for mitt departement, sier Røys.

Hvis alle brikker faller på plass kan pengene komme tidligere enn man kunne frykte.

– Vi får se om regjeringen vil legge inn penger allerede i revidert statsbudsjett eller om vi må vente til 2007, sier hun.

Hvis penger settes av allerede i revidert statsbudsjett vil bevilgningen gjøres i juni. Finansieringen av utbygging i mindre lønnsomme områder kan altså være i gang allerede til sommeren. Røys lover at dette skal prioriteres.

– Dette er en av de viktigste sakene i dette departementet, og Soria Moria-erklæringen er veldig tydelig på at dette skal skje innen 2007, sier hun.

Å tro på 800 millioner kroner til bredbånd allerede i revidert nasjonalbudsjett til sommeren er for optimistisk tror hun. Men det er kanskje lov å håpe på deler av beløpet.

Før den tid må Røys og hennes departement bestemme seg for hvordan pengene skal fordeles. Dette er en vanskelig ballansegang, og Røys er klar over faren for at prosjekter kan stoppes i påvente av at regjeringen gir støtte.

– Risikerer man å sponse prosjekter som ville blitt gjennomført uansett?

– Ja, og der derfor er vi forsiktige med hvilke signaler vi sender, sier Røys. – Vi er avhengig av at aktørene fortsetter å arbeide i 2006 som om ingenting har skjedd. Det beste er hvis de ordner utbygging på egenhånd, sier hun.

Hun beskriver støtteordningen som en sikkerhetsventil, som skal sørge for utbygging der det ellers ikke ville skjedd. Det trenger ikke å være med fullfinansiering, understreker Røys.

Men foreløpig har ikke Røys en ferdig oppskrift på hvordan dette skal organiseres. Harald Wium Lie i Teleplan, som var med på å skrive rapporten, nevner muligheten for å knytte støtte til kundene, til kommunene eller å støtte aktører i utbygging. Røys nevner muligheten for å bruke statseide Banetele som et verktøy.

Men det er foreløpig ikke klart om det vil opprettes noen egen gruppe som skal jobbe med støtteordningen, og det vil brukes anbudskonkurranser eller andre virkemidler for å bestemme hvordan støtten skal fordeles.

Den lave prislappen på utbyggingen skyldes delvis at mobilteknologien CDMA450 som bygges ut av Nordisk Mobiltelefon, regnes som bredbånd. Dette nettet skal etter planen gi dekning i 95 prosent av landets areal.

Men båndbredden er lavere enn det man opprinnelig regnet som bredbånd, nemlig 1 megabit/s nedlasting.

– Jeg ønsker at vi skal ta i bruk en bruksdefinisjon, ikke et minimum antall bits i sekundet. Opplasting er også viktig, og vi må ta hensyn til de lokale behovene. Hvis det ligger en skole eller en høyteknologibedrift i området er kravene høyere, sier hun.

Rapporten fra Teleplan understreker at CDMA450 trolig kan fungere bra for privatpersoner, men gir for dårlig kapasitet for skoler, selv om teknologien oppgraderes et hakk til å gi bedre båndbredde.

Røys er uansett ikke tilhenger av å dekke alt med minimumsløsninger, og vil fokusere på lokale behov.

– Det er synd om de som får bredbånd sist får dårlig bredbånd, sier hun.

Til toppen