Bredbandsbolaget beholder Bredbåndsfabrikken

Den norske konsernsjefen i svenske Bredbandsbolaget, Jan Morten Ruud, er svært kritisk til norske rammebetingelser for bredbånd, men har likevel bestemt seg for å beholde Bredbåndsfabrikken i Norge.

Til tross for massiv finansiering i fjor høst, bestemte svenske Bredbandsbolaget seg for å trappe ned virksomheten i alle datterselskapene, utenom hjemlandet Sverige.

På det svenske markedet satser den lille utfordreren på å komme opp med et positivt driftsresultat i 2003. Hva som kommer til å skje med datterselskapene, inkludert Norge, har imidlertid vært noe uklart. Den tidligere informasjonsdirektøren Gunnar Sjögren uttalte blant annet at svenskene var på jakt etter potensielle kjøpere til den norske virksomheten.
Nå sier den norske konsernsjefen at de har bestemt seg for å være i Norge.


- Vi vil fortsatt beholde den norske virksomheten og holde kontoret på det nivået det er i dag. Det er ikke aktuelt å legge det ned, sier konsernsjefen som bekrefter det daglig leder i Norge, Jarle Engh, tidligere har sagt til digi.no.

Ruud bekrefter at det kun er en håndfull medarbeidere igjen og at de totalt kun sitter igjen med 1800 norske sluttkunder etter millioninvesteringene i Norge.

- Vi skal betjene de kundene vi har operative per i dag. Vi har ingen planer om å ekspandere i år. Det finnes dårlig med fiberstrukturer å kjøpe eller leie seg inn på. Jeg synes det finnes liten politisk vilje i Norge til å forandre rammevilkårene, mener han.

- Men er det ikke en rekke bredbåndsutbyggere å velge mellom, ikke minst i Oslo?

- Det finnes veldig mange planer og lite handling. Et av problemene er at kraftselskapene ikke bare vil bygge ut, men også bli en konkurrent på tjenestesiden. I Sverige fokuserer man på å bygge fiber og infrastruktur, sier Ruud og mener at Norge har mye å lære av Sverige når det gjelder bredbåndsspørsmål.

Han beskriver en svensk virkelighet med et infrastrukturprogram i bunn, der kommuner og distriktene får incentiver til å bygge bredbåndsnett gjennom et fond på åtte milliarder kroner. Der kan kommunene, gjennom for eksempel kraftselskaper, søke om dekning av opptil 70 prosent av infrastrukturkostnadene. Når nettene er bygd, leier de ut ledig kapasitet til interesserte tjenestetilbydere som Bredbandsbolaget.

I Norge mener Ruud at kun de store teleselskapene, som Telenor, har mulighet til å tilby kapasitet i nettet i distriktene og da gjør de det gjennom bedriftsløsninger. Bredbandsbolaget prøver å nå sluttbrukerne gjennom å tilby tjenester i borettslag.

Han mener det slett ikke er smart å bygge ut parallelle nett i byområdene, slik Bredbåndsfabrikken så seg nødt til å gjøre i Norge, men er likevel innstilt på å komplementere med det siste strekket inn mot sluttbrukerne.

- Det må bli en sentral planlegging på dette i Norge. Mindre aktører har ikke mulighet for å konkurrere hvis de må bygge nettet selv, ved siden av andre nett. Vi er absolutt innstilte på å ta investeringen ved å bygge de siste 300-400 metrene fram til kunden, men selv dét krever milliardinvesteringer, påstår Ruud og sier han har brukt mye tid på lobbying inn mot dem som legge rammevilkårene for norsk telepolitikk.

Den forrige AP-regjeringen mente det var markedsmekanismene som måtte styre og at tilbud og etterspørsel ville sørge for god nok bredbåndsdekning. Problemet som dukker opp for alle leverandørene, er lønnsomheten i investeringene de må gjøre i et så lite marked som det norske.

Ruud sier han vil fortsette lobbyvirksomheten overfor norske politikere og er åpne for partnerskap med andre. Men inntil videre vil selskapet holde utbyggingen i Norge på is og kun betjene eksisterende kunder, for eksempel gjennom feilretting i nettet de allerede har bygd i hovedstaden.

Til toppen