Bredbandsbolaget kutter Norges-kontoret

Til tross for 2,4 milliarder i frisk kapital, sa Bredbandsbolaget nylig opp alle de norske ansatte. Nå forhandler svenskene for å skaffe den norske virksomheten en ny eier.

Norske Bredbåndsfabrikken har tilbudt superhurtig aksess i det norske privatmarkedet, spesielt rettet mot borettslag. Selskapet kom aldri så langt at de fikk anledning til å markedsføre det som var den egentlige biffen: video-på-bestilling.

I fjor opplyste selskapet til digi.no at det var innhold som filmer-på-bestilling de virkelig skulle tjene penger på etterhvert.

Situasjonen for selskapet har utviklet seg til å bli mer alvorlig enn tidligere antatt: det viser seg at de drøyt 15 ansatte i Norge ble sagt opp før jul og at morselskapet, svenske Bredbandsbolaget, nå jakter på en ny eier som kan ta over den norske virksomheten.

Det opplyser informasjonsdirektør Gunnar Sjögren til digi.no.

I forrige uke skrev digi.no at morselskapet hadde kuttet pengestrømmen, slik at alle ressurser kunne settes inn i den svenske virksomheten. Dermed fikk ikke norske Bredbåndsfabrikken mer midler til utbygging og rekruttering av nye kunder. Tusenvis av norske kunder som allerede har tegnet kontrakt, men ikke fått tjenestene på grunn av manglende utbygging, får nå tommelen ned.



Ifølge Sjögren driftes de eksisterende norske kundene allerede i dag fra Sverige. Han anslår at det dreier seg om 5.000 norske installasjoner.Tidligere har det vært anslått at Bredbåndsfabrikken har et sted mellom 1.500 og 2.000 norske kunder.

Situasjonen er ikke annerledes i Norge enn i de andre landene. Ingen av de tre datterselskapene til Bredbandsbolaget (Norge, Danmark og Holland) får nå tilført mer utbyggingskapital, til tross for at morselskapet hentet inn 2,4 milliarder svenske kroner i en emisjon i september i fjor.

I Danmark har endel av de ansatte gjort en "management buyout" og driver et nytt selskap videre under navnet Dansk Bredbaand AS. Svenskene drifter fortsatt kundene for dem og har en samarbeidsavtale der det skal ligge en klausul om et tettere samarbeid hvis Bredbandsbolaget skulle vurdere å satse på ny i det danske markedet.

Sjögren vil ikke kommentere om denne utkjøpsmodellen har vært et alternativ i Norge og opplyser at det foregår en prosess med eksterne aktører for et eventuelt oppkjøp av Bredbåndsfabrikken AS. Han sier at de ansatte i Norge nå går ut sine ulike oppsigelsesperioder og at to av de ansatte, inkludert den norske administrerende direktøren Jarle Engh, har fått spesielle vilkår for å sørge for at nedbyggingen av Norges-kontoret går sin gang.

- Dette er en total rekonstruksjon av den norske virksomheten. Vi ser på en løsning å selge virksomheten, sier Sjögren.

Et annet alternativ er at svenskene eier Bredbåndsfabrikken videre på sparebluss og fortsetter med drift og kundeservice fra Sverige.
- Det kan jo hende vi på et senere tidspunkt kan plukke opp den hvilende, norske virksomheten, sier han.

Ifølge Sjögren lå det en forutsetning i milliardemisjonen i fjor høst at hele bredbåndsvirksomheten måtte gå i pluss på driften i 2003.

- Den utenlandske virksomheten krevde for store investeringer til at vi skulle kunne greie dette, sier han.

Ulønnsom drift i Norge, Danmark og Holland kunne dermed spolere muligheten for et potensielt plussresultat i Bredbandsbolaget i Sverige. Dermed valgte svenskene heller å droppe de fleste internasjonale kostnader og sentralisere all drift, inkludert kundeservice.

I Sverige hadde selskapet per november i fjor 57.000 kunder.
Til toppen