Montører for Lyse er i gang med å legge fiber, en aktivitet som kan koste mye penger. Det er her kostnaden ligger for full bredbåndsdeking. Prislappen dersom samtlige husstander skal komme opp i 100 Mbps vil være på mellom 20 og 30 milliarder kroner, antar analytiker. (Bilde: Lyse)

Bredbåndslovnad blir veldig dyrt

100 Mbps til alle er ikke gratis. Her er prisen.

Mandag kom Høyre og FrP-regjeringens plattform, hvor de blant annet tallfestet sine bredbåndsambisjoner. Der fremkommer det at regjeringen vil «Sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps».

Les mer her: Slik blir Solberg og Jensens IT-politikk

Samtidig skal det allokeres 100 milliarder kroner til et nytt infrastruktur-fond som skal finansiere vei, kollektiv-, og bredbåndsinvesteringer. Det skal også fastsettes en nasjonal graveforskrift for bredbånd.

Den norske staten har ikke tidligere ønsket å gi en definisjon om hva de mener bredbånd skal være. Nå er imidlertid ambisjonen lagt: Så langt det er mulig skal alle norske husstander ha en linje på minst 100 Mbps tilgjengelig om de ønsker det. Hva vil i så fall det koste?

For å finne svaret på det kontaktet digi.no Harald Wium Lie, seniorkonsulent og partner i rådgivningselskapet Nexia. Han er en av landets fremste eksperter på området.

Wium Lie forteller til digi.no at en kostnad på mellom 20 og 30 milliarder kroner er et godt estimat. Dette er et tall avtroppende «IT-minister» Rigmor Aasrud presenterer denne uken, som respons til den påtroppende regjeringens lovnader.

Tidligere i høst presenterte Fornyingsdepartementet en analyse, utført nettopp av Nexia, om bredbåndsdekningen i Norge. Hele rapporten kan du laste ned her (pdf).

Harald Wium Lie i Nexia er en av landets fremste eksperter på bredbåndsinvesteringer.
Harald Wium Lie i Nexia er en av landets fremste eksperter på bredbåndsinvesteringer. Bilde: Nexia

– Det vi i realiteten snakker om er fiber eller coax-kabel. Man må et stykke ned i kapasitet før du kan snakke om radionett eller mobilnett, sier Wium Lie til digi.no. Men det er mange X-er i regnestykket. Hvor lang tid man skal bruke på å komme opp til 100 prosent dekning, er en ting. Dess raskere dette skal realiseres, dess dyrere blir det.

Kostnadene er stort sett knyttet til fremføring: Altså til å grave grøfter til der linjene skal frem. Her er kostnadsforskjellene enorme og mye henger sammen med gravereglene. Skal linjen graves i en kommune med meget strenge graveregler vil kunne bety en kostnad på 1.500 kroner per meter. I et langstrakt land, med spredt bosetning, sier det seg selv at det kan bli fryktelig dyrt.

Dersom utbyggingen skal skje i en kommune med liberale regler for graving, eller aller best med en etablert infrastruktur med trekkrør (hvor man bare kan trekke eksempelvis fiberkabel uten å grave), vil kostnaden kunne bli 20 prosent av dette – altså noen hundrelapper.

Nexia har på oppdrag fra Fornyningsdepartementet kartlagt hva som er nåsituasjonen i bredbåndsmarkedet. Mellom 80 og 90 prosent av dagens husstander har i dag et godt bredbånd, eller mulighet til å få det. Problemet er de områdene med få husstander (mindre enn hva som regnes som tettsted, som er 200 boliger eller mer på et mindre geografisk område). Her vil det kunne være lite lønnsomhet for utbyggere av nett å investere.

– De som tar utbyggingsbeslutningene vet hvor mye en kunde er ved. Så er spørsmålet om man klarer å bytte ut til en pris som er lavere enn den verdien. Det vanlige er at dersom man får bygget infrastruktur til en kunde for mellom 20.000 og 25.000 kroner, så er det ofte operatører som er villige til å gjøre investeringen, sier Wium Lie som påpeker at det er i fremføringskostnadene hele forretningscaset ligger. Blir den for høy, skal det godt til at man kan bygge ut.

Derfor er det helt vesenlig at regjeringen vil endre graveforskriftene. I dag er dette opp til hver enkelt kommune. Høyre og FrP går langt i å frata kommunene denne retten – for å lage uniforme retningslinjer.

De siste ti årene har norsk bredbåndpolitikk vært teknologinøytral og markedsstyrt. Det vil si at myndighetene ikke har blandet seg inn i operatørenes valg av teknologi eller investeringsbeslutninger. I stedet har man, via statlige penger bevilget av kommune og fylkeskommune, subsidiert infrastrukturinvesteringer til områder hvor markedsgrunnlaget i seg selv ikke har klart å forsvare investeringene.

– Dette har vært en konsistent politikk som vi har fått bra betalt for. Hadde det ikke vært slik ville kostnadene vært mye høyere. Det som i store trekk gjenstår nå er utbyggingen til grissgrendte strøk, sier Wium Lie.

For de som nå sitter «ytterst på den nøgne ø» og venter på at fiberlinjen kommer en gang de neste fire årene, vil det derfor bli viktig å se hva regjeringen faktisk mener med «mål om hastighet på 100 Mbps.»

    Les også:

Til toppen