Bredbåndsmeldingen imponerer ikke

Næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) varslet fredag at støtteordningen for bredbåndprosjekter vil bli utvidet. Men IKT-Norge er ikke imponert.

I stortingsmeldingen "Bredbånd for vekst og kunnskap", som ble lagt fram i statsråd kommer det fram at utbyggingen har gått raskere enn tidligere antatt, og at etterspørselen, både fra bedrifter og husstander, er økende.

Det forventes at dekningen i privatmarkedet vil øke til 85-90 prosent fram mot 2005, noe som overstiger tidligere prognoser, heter det i meldingen der det slås fast at de konkrete målene i eNorge 2005-planen ligger fast: Det betyr at i løpet av 2005 skal alle grunnskoler, folkebibliotek og kommuneadministrasjoner ha tilbud om bredbåndstilknyting til konkurransedyktige priser, innen utgangen av 2003 skal alle de vidaregående skolene ha et slikt tilbud. I eNorge 2005-planen var det i tillegg et mål at alle helseforetak skulle ha bredbånd i løpet av 2002. Dette målet skal nå være nådd, ifølge stortingsmeldingen.

Støtteordningen for bredbånd (Høykom) vil bli utvidet. I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen foreslå å utvide ordningen for ytterligere å styrke bredbåndsutviklingen i distriktene.

Ifølge Gabrielsen har ordningen så langt vært en suksess. Med en samlet ramme på ca. 250 millioner kroner har programmet siden 1999 støttet 400-500 prosjekter over hele landet.

Markedsaktørene skal fortsatt spille hovedrollen i utbyggingen av infrastruktur og tilbud av produkter og tjenester. Statens rolle vil være å skape rammevilkår for utvikling og vekst, også bidra til etterspørsel etter produkter og tjenester.

Men IKT-Norge blir ikke bare imponert av den lenge bebudede stortingsmeldingen. Interesseorganisasjonens generalsekretær Per Morten Hoff sier seg glad for at meldingen om bredbånd endelig foreligger, og er enig i at IT vil få økt verdi for nyskaping, effektivisering og omstrukturering i næringsliv og offentlig sektor. Gjennom hele meldingen gir Regjeringen uttrykk for at det er viktig for Norge å satse på Bredbånd.

- Men når det gjelder konkrete handlinger og midler for å nå disse mål føler vi at det halter kraftig. På side 88 i meldingen står det: ” Det samla biletet er at både dekning og tilknytning til breiand i dag – og forventa utvikling – synest rimeleg bra.” Vi er ikke enig i dette bildet, sier Hoff, og forklarer:

- For det første snakker meldingen i vesentlig grad om hvor stor andel av Norges befolkning som teoretisk kan få et tilbud om bredbånd i dag og i fremtiden. Vi mener det er langt mer interessant å se på hvor mange som har bredbånd i dag blant privatpersoner, bedrifter og offentlige innstanser og hvilke prognoser som ligger til grunn for vekst innen de ulike segmenter. Prognoser som IKT-Norge har gjort i samarbeid med TNS Gallup viser at antallet akøtrer som ønsker å ta i bruk bredbånd riktignok vokser, men utviklingen går saktere enn håpet og ønsket. Her ligger en betydelig utfordring. Når Stortingets hybelhus i Grønnegaten ikke kan få ADSL, eller sentrale områder av Bærum ikke har et ADSL-tilbud i dag kan vi begynne å lure på om det er realistisk å snakke om en teoretisk dekning på 85-90 prosent i 2005, sier Hoff.

I meldingen anslås det at 59 kommuner vil være uten et markedsbasert tilbud i 2005. IKT-Norge ønsker at disse 59 kommunene skal offentliggjøres, blant annet på grunn av en mistanke om at det faktiske tallet vil ligge høyere.

- Det viktige i denne sammenhengen er at vi i kan få klare A- og B- kommuner i landet vårt med full politisk velsignelse. De digitale skillene vil bli større og med den politikken regjeringen legger opp til er vi redd for at distrikts-Norge blir den store taperen, advarer Hoff, som mener det er blåøyd å tro at kommersielle aktører vil risikere tap ved å bygge ut bredbånd i deler av landet hvor det ikke er et kommersielt grunnlag for at en slik tjeneste over tid skal betale seg.

- Meldingen viser til en rekke gode eksempler på vellykkede bredbåndsinitiativ. Her skal man ha ros for å ha funnet frem til gode eksempler som vi tror kan inspirere andre, kommenterer Hoff.

IKT-Norge gjentar tidligere forslag for å få utbygging i de deler av landet hvor det ikke er et markedsmessig grunnlag for kommersiell utbygging, deriblant:
- Rentefrie lån til kommuner og utbyggere

- Negative auksjoner dvs at kommersielle aktører kan by på en utbygging av gitte områder som er spesifisert av det offentlige

- Bredbånd inn i hjemme-PC-ordningen (kravet er innfridd)

- Øremerket tilskuddspakke til distriktskommuner som har laget gode bredbåndsplaner

- Digitalisering og åpning av NRK’s arkiver og andre offentlige arkiv og databaser, og

- Etablering av et nasjonalt clearinghouse for digitale rettigheter.

Men IKT-Norges generalsekretær gir også ros.

- Stortingmeldingen om bredbånd tar opp svært mange gode problemstillinger og vi mener at dette er et svært viktig dokument som fortjener en omfattende politisk diskusjon. Vi vil gi ros for arbeidet med meldingen, men savner sårt de konkrete handlinger og pengene til å ta et nasjonalt grep. Vi har tro på markedet og det skal få virke, men vi er redd at markedet ikke løser bredbåndsknipa for hele Norge. At meldingen er teknologinøytral setter vi også stor pris på. Bredbåndsutbyggingen må være tuftet på flere teknologier, avslutter Hoff.

Les hele stortingsmeldingen her.

Til toppen