Brev til en vordende tekstforfatter

Det var en gang reklame var annonser, helsider var garantert oppmerksomhet, produkter var forskjellige og forbrukerne hadde tid og lyst til å følge med. Den gang var det viktig å være tekstforfatter. Den gang var det viktigere å skrive brødtekster enn romaner. Den gang var det meningsfylt å ta tak i et produkt, sette det inn i en større sammenheng og sørge for at produktet ble sentrum i fortellingen om meningen med livet, urettferdigheten i verden, fordommer og skjevheter.

Think small, var det en tekstforfatter som skrev, han promoterte bobla, men samtidig fortalte han amerikanere at det kjøret de var på med bigger, faster og richer ikke var det eneste saliggjørende.

Just do it, var det en annen tekstforfatter som kom på, han promoterte joggesko, men samtidig fortalte han amerikanerne at man ikke nødvendigvis trengte å være verdensmester, alle kunne gjøre det.

Det er ingen skam å spare penger, var det en tredje tekstforfatter som skrev, han promoterte IKEA, men samtidig fortalte han det norske folk at de kunne kule ned snobberiet.

Det var en gang da reklame var viktig. I Norge skjedde det for alvor først på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Det var dengang en nordmann satte seg ned, stirret inn i reklamebransjens historie og gjenskapte det som hadde skjedd på i USA på 60-tallet, i Norge. Nordmenn elsket det, og selv banksjef-onkelen til hun jeg er gift med, satt og snakket for egen maskin om hvor genial Ingebrigt Steen Jensen var.

adflip.com påstår at de har verdens største samlig av annonser, hvilket de helt sikkert ikke har, men likevel ble jeg sittende og bla i gamle årganger. Til øyet ble vått. Jeg ble sittende, temmelig nostalgisk og drømme om at gamle dager var her igjen. Om at det virkelig fantes tekstforfattere som kunne kunsten å kommunisere.


Nedenfor har jeg tatt meg friheten å oversette den bobleannonsen som du ser til høyre.

Umulig.

En Folkevogn kan ikke koke.

Det er fysisk umulig.

Grunnen er absurd og enkel: En folkevognmotor kjøles av luft, ikke av vann. Og siden luft ikke koker, gjør heller ikke bilen det. Hvis du måtte, kunne du kjøre en folkevogn en hel dag, i høyeste hastighet gjennom en ørken.

Eller stampe deg fram i en kø, på den varmeste dagen i året.

Du ville muligens fordampe, men ikke folkevogna.

Kanskje vil du sette enda mer pris på den luftavkjølte motoren om vinteren. For luft kan heller ikke fryse. Derfor trenger ikke VW frostvæske. (Uansett hvor mye du prøver, får du ikke fylt på den slags; det fins nemlig ingen radiator. Følgelig blir det heller ingen lekkasje. Ingen forstoppelse. Ingen rust.)

I det siste, har noen få folkevogneiere blitt underholdt av perplekse bensinstasjons-betjenter, som med bøtte i hånden leter etter et sted å fylle på vann. Vi har tatt hensyn til dette i vår nye 61-modell. I år er vindusspyler standard. Den bruker vann.

La betjenten fylle vann på den tanken.

Det fins nordmenn som kan skrive slik ennå. (Jeg nevner noen og glemmer mange.) Frode Karlberg, Terje Borg - og sjefen sjæl - Ingebrigt Steen Jensen - når han har tid og lyst. Men det er sjelden han har tid. Og det er sjelden det er viktig.

For 80-tallet og 90-tallet er over. Folk leser ikke annonser lenger. Det er vitser på TV som gjelder (i enda noen år). Og biler er biler. Og ingen er luftavkjølte og ikke er det viktig heller. For alle biler varer i 10 år, og forskjellen på en billig koreaner og en dyr tysker er egentlig bare design og image.

Jeg startet med å skrive at denne artikkelen var til en vordende tekstforfatter. Her kommer avslutningen, og den er spesifikt til deg: Hvis du er blant de få som om et halvt års tid er ferdig med tekstforfatterutdannelsen din, og du begynte på den fordi du kan skrive, så fortsett med det. Ikke sløs bort verdifulle år med å lage reklamefilm.

Oppsøk heller Icon og Razorfish og marchFIRST og Leo Interaktiv og Bates XM og denslags. Oppsøk bedrifter som sier de trenger en tekstforfatter som kan ivareta dialogen med kundene. Les Seth Godins Permission Marketing og bestem deg for at du ikke ønsker å bruke bort livet ditt på å avbryte folk som helst vil være i fred.

Bli ikke programleder på TV! Skriv!

Til toppen