Den Norske DataforeningTruls P. Berg
Ikke minst for næringslivet er det viktig at offentlig sektor har en effektiv og rimelig politikk i forhold til disponering av de fellesressurser denne type informasjon tross alt representerer, mener Berg som derfor tar til orde for at de digitale registrene Folkeregistret, Brønnøysund-registrene, GAB-registeret, hjemmelshaver-informasjon, digitale kartdata, Lovdata-registrene, all SSB-statistikk, postnummertabellen og alle telefonnumre må gjøres gratis, og så effektivt tilgjengelig som mulig for offentlig service og tjenesteyting.
- Et foretak som Brønnøysundregistrene - som sitter på cirka 15 sentrale registre - har en utgiftsside på 160 millioner mens de tar inn hele 400 millioner i avgifter fra brukerne. En resultatgrad på 250 prosent nærmer seg det umoralske, og er bare mulig i en monopolsituasjon. Denne holdningen gir i praksis en urimelig beskatning av næringsliv, offentlighet og privatpersoner som motvirker ambisjonene om å gjøre Norge til et e-foregangsland, tordner Berg.
Dataforeningens leder mener et frislipp av offentlig informasjon er nødvendig for døgnåpen forvaltning, for å kunne oppdatere andre forvaltningsnivås registre, og for å kunne yte den servicestandarden som er ønskelig.
- Vi ser en økende tendens til at prisingen av monopolisert, offentlig informasjon blir en bremsekloss. Digitale kartdata er et eksempel. Slike kart er av stor betydning blant annet i mye politiarbeid, men også i en rekke kommunale prosesser. Vi ser også at kommunene har store utgifter forbundet med tilgang til folkeregisteret og andre statlige registre, og frykter at disse "bomstasjonene" skal bli en bremsekloss for fremveksten av en mer effektiv og serviceinnstilt offentlig sektor, sier han.
Berg understreker imidlertid at frislipp av informasjon ikke på noen måte innebærer at alle skal få tilgang på alt.
Et bærende prinsipp må være at enkeltindivider får adgang til informasjon om seg selv, mener han og trekker frem pasientjournaler som et eksempel på slik informasjon. I dag er ikke pasientdata særlig tilgjengelig, og vil heller ikke bli det før vi får standardiserte utvekslingsformater mellom de ulike helseinstitusjonene, samt et fungerende system for digitale signaturer som entydig identifiserer den enkelte borger.
- Døgnåpen forvaltning, effektivisering og kvalitetssikring er flotte mål, men dessverre er tilgjengeligheten på informasjon i det norske samfunn fortsatt preget av kortsiktige kost-nytte-vurderinger og gårsdagens distribusjonsmåter, sier Truls Berg.
