Bruk de beste IT-folkene til år 2000

- Planlegging, testing, korrigering og beredskap i forbindelse med år 2000 er først og fremst et spørsmål om menneskelige ressurser, sier forskningsdirektør Andy Kyte i Gartner Group til digi.no.

Kyte er opptatt av at forberedelsene til år 2000 må være realistiske og konkrete. Han peker blant annet på det problemet utleggingen av ferdig testet programvare utgjør. De nødvendige oppdateringene må ut til stormaskinene, tjenerne og klientene. Men mellom testmiljøet og det faktiske driftsmiljøet er det en flaskehals. Hvordan oppdatere 80 prosent av programvaren gjennom en kanal som er dimensjonert for å håndtere en oppdateringsmengde tilsvarende en femdel av av bedriftens samlede programvare i året?

- Jeg er redd for at mange miljøer ikke har laget realistiske planer for å håndtere dette, sier Kyte. - Men ett opplegg for hvordan oppgraderingen skal skje er en avgjørende del av enhver år 2000-plan. Det er ikke ofte man har anledning til å oppgradere anlegg i døgnkontinuerlig drift. Det må settes av egne tidsintervaller, kalt oppgraderingsvinduer, og disse intervallene må utnyttes planmessig.

Kyte peker på en rekke forhold man må ta hensyn til.

- Du må prioritere fram områder der det er absolutt påkrevet å ha år 2000-problemene under full kontroll. Du må også være forberedt på at du ikke vil makte å drive gjennom alle oppgraderingene. Følgelig må du ha en klar formening om hva du skal gjøre dersom du får problemer i forbindelse med årtusenskiftet. Du må ha en meget klar holdning til andre prosjekter. Greier du ikke å stå i mot press fra brukerne om å fornye og oppgradere andre deler av systemet, risikerer du å ikke ha den tilstrekkelige beredskapen. Du utsette andre prosjekter, og du være i stand til å håndtere parallelle år 2000-prosjekter som konkurrerer om knappe ressurser.

Gartner Groups analyser tyder på at mindre enn halvparten av IT-systemene vil være hundre prosent år 2000-kompatible når fristen løper ut. Det er derfor påkrevet å anerkjenne dette som et faktum, og sørge for at år 2000-planene allerede i dag tar høyde for at ting kan gå galt.

- IT-prosjekter blir alltid forsinket. Har du delt opp år 2000-tiltakene i 20 ulike prosjekter, er det bedre å sørge for at seks blir fullført, og ha beredskapsplaner for de øvrige 14, enn å stå uforberedt når ingen av de 20 kommer i mål.

Ærlighet og realisme i planleggingen er et vesentlig budskap fra Kyte. Prioriteringer må gjøres ut fra IT-systemets behov, ikke ut fra det brukerne oppfatter som funksjonelt. Det primære er å sikre for at det som betyr mest for produksjonen og den daglige driften. Det er de beste og mest kunnskapsrike medarbeiderne som må settes til år 2000-arbeidet.

- Dette er kjedelig arbeid, og programmerere flest vil helst drive med Java, framfor å rense opp i gammel kode. Mellom 45 og 60 prosent av arbeidet består i å sjekke problemer knyttet til validering. Bare tanken på å drive med slikt i halvannet år får mange til å se seg om etter annet arbeid. Vi har erfart bedrifter som gang på gang har måttet sette sammen nye år 2000-team etter hvert som nøkkelmedarbeiderne sluttet.

Kyte advarer at hvis organisasjonen ikke har erfaring med omfattende bruk av testverktøy, er ikke år 2000 noen passende anledning til å prøve seg. Avanserte verktøy er ikke under noen omstendighet et alternativ til de menneskelige ressursene.

- Bruk enhver tenkelig strategi for å holde på folkene. Lov dem gull og grønne skoger når arbeidet er gjort. Bruk alt fra materielle incentiver til bedre ferieordninger, pensjonsplaner og bedre opplegg for videreutdanning.

Testmiljøet må deles i to, mener Kyte. Et miljø kjører på dags dato, det andre framskynder datoen til etter årtusenskiftet.

- Poenget er å skifte mellom helt nye systemer og korrigerte systemer. Helt nye systemer testes først i miljøet datert etter årtusenskiftet, deretter i miljøet med dags dato. For korrigerte systemer er det omvendt. Det viktigste der er å bevise at rettelsene ikke har ødelagt funksjonaliteten. Først når testene har vist at programmet fungerer som det skal med dags dato, kan det testes i miljøet med framtidas dato.

Kyte mener også at beredskapsplaner i forbindelse med IT-systemer og år 2000 må deles i to. Han bruker begrepet circumvention planning - omgåelsesplanlegging - for å dekke de forholdene der man vet at et gitt system ikke vil være klar i tide, og man følgelig må vite hvordan problemer vil måtte omgås. Den andre delen av beredskapsplanen handler om contingency planning eller tiltak mot "hendelige uhell" - med andre ord hva man skal gjøre dersom en forutsatt hendelse får et uforutsett forløp.

Nyttårsaften 1999 faller på en fredag. Kyte ser for seg at verden vil gå betraktelig saktere i romjula, og at mange vil avstå fra å utføre arbeid den aktuelle fredagen. På den andre siden kan deler av industrien reagere annerledes. Produksjonsbedrifter som er pålagt å garantere leveringer, kan forventes å bygge opp ekstraordinære lagre for å ha noe å gå på i tilfelle det skjer ting de ikke har herredømme over.

- Slike ting må hver bedrift vurdere konkret. Hva slags scenarier lønner det seg å være forberedt på? Hvor lange perioder uten f. eks. vann og strøm bør man være i stand til å greie?

Kyte maner til konkret planlegging. Man må ha klare retningslinjer for hvordan ledelsen skal forholde seg, og folk i ansvarlige stillinger må være forberedt på å ta raske avgjørelser.

- Jeg har snakket med et britisk kraftselskap som allerede har leid en restaurant i nærheten for en alkoholfri nyttårsfeiring, og forberedt personale på nøyaktig hva som forventes av dem i tilfelle strømmen går.

For IT-folkene spesielt, har Kyte denne avsluttende anbefalingen:

- Tenk på spesielle sikkerhetskopier som kan være påkrevet å ty til dersom det går galt nyttårsnatten. Bruk helgen 1. og 2. januar til spesiell oppmerksomhet, slik at du kan ha tatt nødvendige tiltak innen hverdagen begynner mandag 3. januar. Og husk igjen på at du vil ikke ha greid å avdekke ethvert problem i tide. Sørg derfor for at du har tilstrekkelige med IT-ressurser for å løse det uventede som du vet vil dukke opp.

Til toppen