Det virusbygde batteriet er den sølvfargede skiven på bildet, hvor batteriet driver en LED. Foto: Donna Coveney (Bilde: Donna Coveney)

Bruker virus til å bygge batterier

Miljøvennlige og med topp ytelse.

De fleste tenker på virus som noe negativt, men forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har nå vist at de kan genetisk endre virus slik at de bygger både de positivt og de negativt ladde endene til et litium-ion-batteri. Det skriver MIT News.

Ifølge Angela Belcher, en MIT-forsker innen materialvitenskap, har de nye, virusproduserte batteriene samme energikapasitet og effektytelse som de beste av dagens oppladbare batteriene som benyttes i blant annet hybride biler. Batteriene vil også være egnet for bruke i personlige, elektroniske enheter.

Belcher og hennes kollegaer har beskrevet batteriene i Science-utgaven som kom den 2. april. Forskerne mener at batteriene vil kunne produseres ved hjelp av en billig og miljøvennlig prosess. Syntesen finnes sted ved romtemperatur og krever ingen skadelige, organiske løsemidler. Batteriene inneholder heller ikke noen giftige materialer.

Allerede for tre år siden hadde forskerne designet virus som kunne bygge en anode ved å dekke seg selv om koboltoksid og gull, for så å danne en nanowire.

Siden den tid har forskerne fokusert på virus som kunne bygge en kraftig katode. Dette har vært vanskeligere fordi de fleste kandidatmaterialene for katoder er ikke-ledende.

Det virusbygde batteriet er den sølvfargede skiven på bildet, hvor batteriet driver en LED. Foto: Donna Coveney
Det virusbygde batteriet er den sølvfargede skiven på bildet, hvor batteriet driver en LED. Foto: Donna Coveney Bilde: Donna Coveney

Forskerne har derfor genetisk endret virus slik at de først dekker seg selv med jernfosfat, for så å gripe fatt i nanorør av karbon. Da dannes et nettverk av materiale som leder strøm svært godt.

Viruset som er benyttet, er en bakteriofag, som infiserer bakterier, men som skal være harmløst for mennesker.

Foreløpig viser laboratorietester at batteriene kan lades opp og ut minst 100 ganger før de mister kapasitans. Dette er betydelig lavere enn mange av dagens oppladbare batterier, men Belcher forventer at egenskapene til de virusbygde batteriene vil kunne strekkes betydelig lenger etter hvert.

Prototypen som nå har blitt demonstrert, blant annet for president Barack Obama, er pakket tilsvarende et knappbatteri. Men teknologien skal åpne for lette og fleksible batterier som kan innta samme form som innfatningen.

Foreløpig er batteriene i nanoskalaen, men forskerne går nå i gang med å skape batterier som benytter materialer som tillater høyere spenning og kapasitans. Eksempler på dette er manganfosfat og nikkerfosfat.

- Så snart neste generasjon er klar, kan teknologien bli tatt i bruk i kommersiell produksjon, sier Belcher.

    Les også:

Til toppen