Brukeropprør mot Quark

Grafikerne i noen av Norges største mediehus har slått seg sammen og laget en brukerforening for å protestere mot Quarks behandling av brukerne. Problemet er ikke produktet, men service og lisenspolitikk, sier representanter fra Aller-gruppen og Hjemmet Mortensen som har klar en liste med krav.

IT-leder for førtrykk, Espen Christiansen, i Hjemmet Mortensen mener at brukerlisensen for oppgradering til ombrekkingsverktøyet QuarkXpress 4.0 koster alt for mye for norske flerbrukere.

- Prisen på mange tusen kroner per norske lisens var dråpen som fikk begeret til å flyte over, sier han til digi.no. Christiansen sitter i interimsstyret for brukergruppen som representerer flere hundre norske Quark-lisenser.

Men det er flere forhold enn lisensprising som har ført konkurrenter som Hjemmet Mortensen, Aller-gruppen, Dagbladet, Dagens Næringsliv og Aftenposten sammen i en brukergruppe. De vil få orden på mye av infrastrukturen rundt det suverent mest populære publisering-programmet i Norge.

QuarkXpress og Macintosh-maskiner har lenge vært en klassisk kombinasjon innen den grafiske industrien i Norge, og de fleste norske mediehus med respekt for seg selv benytter seg av denne. I november i fjor kom meldingen fra Quark om at en ny versjon endelig var på plass, fem år etter at versjon 3.0 kom på plass i 1992 (i mellomtiden har det vært innført flere avansert tredje versoner, den meste oppdaterte er 3.32)

Birgitte Hämäläinen, edb-ansvarlig i Aller Familie-Journal AS, er den som har tatt initiativet til å danne en Quark brukerforening i Norge.

Misnøye med prisstrukturen gjelder ikke minst det forholdet at selv store brukere avkreves rundt 5.600 kroner for å oppgradere til versjon 4.0 av QuarkXpress.

- Har du 100 brukere, betyr jo det en utgift på langt over en halv million kroner, påpeker Hämäläinen.

Og Christiansen påpeker på sin side at en Mac-oppgradering er dyrere enn en Windows-oppgradering.

Hämäläinen forteller at interimsstyret i dag skal ha et møte for å diskutere seg fram til en liste med saker de vil ta opp med Quark Scandinavia.

- Vi er ikke misfornøyde med produktet, understreker Hämäläinen.

- Det vi vil diskutere med Quark, gjelder politikken som føres overfor brukerne i Norge. Misnøyen gjelder forhold knyttet til blant annet oppgraderingspris, bruk av dongel og bruk av pro forma fakturaer. Vi kommer til å sende ut en pressemelding når sakslisten er klar. Hensikten er å komme i dialog med Quark for å løse de forholdene vi betrakter som problematiske.

Dongelen det er snakk om, er en innretning som må festes bak på maskinen for at QuarkXpress skal kunne fungere. Quark er en av svært få programvarehus som insisterer på denne formen for vern mot piratkopiering.

- Vi har ingen kriseplan hvis ulykken skulle være ute og dongel går i stykker. Med nåværende tempo vil det ta flere uker før ny vil være på plass. Dette er et hovedpoeng i vår krav overfor Quark, sier Espen Christiansen.

Quark er praktisk talt enerådende i det norske grafiske miljøet. Hovedkonkurrenten, PageMaker fra Adobe, prøver å fiske i rørt vann ved å tilby oppgradering fra QuarkXpress til PageMaker 6.5 for rundt 3.000 kroner. Dette alternativet er ikke så veldig tiltrekkende, fordi det innebærer en rekke systemkostnader.

Adobe kommer med et K2-program senere i år, og Hjemmet Mortensen har allerede snust på Quark-konkurrentens løsninger, ifølge Espen Christiansen.

- De fleste bedriftsbrukerne har integrert QuarkXpress i sitt redaksjonelle system. Det vil si at Quark er knyttet til spesielt tilrettelagte tekstbehandlere, til styringssystemer, til annonsesystemer osv, sier Hämälainen.

Markedssjef Connie Steen i Quark Scandinavia synes det er spennende at det kommer en brukerforening i Norge, tilsvarende den som har fungert i Sverige noen år.

- Vi bruker dongel for å beskytte oss mot piratkopiering, et fenomen som utgjør en stor trussel mot programvarebransjen, sier Steen.

- Vi kommer til å bruke den så lenge det ikke finnes bedre løsninger. Vi har ellers varslet at vi er i gang med å utvikle en nettdongel, og at vi vil tilby alle brukere en oppgradering til denne mer praktiske løsningen.

Når det gjelder prisstruktur, sier Steen at det ikke er noe hun diskuterer i åpne fora.

- Vi mener at våre priser ikke er urealistiske. Fra forrige oppgradering til den siste, gikk det tre år. Andre krever at kundene oppgraderer hvert år. Vår ene oppgradering koster ikke kunden mer enn det de ville betalt til sammen dersom vi hadde oppgradert hvert år.

Steen forteller videre at hun har hatt mange møter med kunder, og bare fått positive tilbakemeldinger på produktet.

- Noe av årsaken til dette, er at vi oversetter det vi selger til det lokale språket. Det koster å vedlikeholde lokaliserte versjoner. Vi har regnet på våre utgifter, og står på at det vi krever i oppgraderingspris, står i et rimelig forhold til våre utviklings- og vedlikeholdskostnader.

Steen gjentar at hun ser fram til å treffe den nye norske brukergruppen, og at hun håper på å få til et faglig samarbeid mellom brukere og leverandør.

Til toppen