Tallenes tale
noen brukere laster ned opptil 300 gigabyte i måneden
_logo.svg.png){kind=logo}
Internettet som offentlig vei
digi.no har gitt noen priseksempler
I min forrige kommentar i digi.no kom jeg inn på sidestørrelsen til norske nettaviser. La meg komme med et annet tall fra min lille, uformelle nettmåling. Som mange andre titter jeg ofte gjennom avisenes forsider uten å lese så mye mer i avisene.
Jeg surfet meg derfor gjennom forsiden og én enkelt artikkel i 5 norske nettaviser: Aftenposten, Dagbladet, digi.no, Nettavisen og VG. Utrolig nok representerer dette en datamengde på nærmere 3 megabyte. Jeg må understreke at dette ikke var en stor og omfattende måling over lang tid, men den gir en pekepinn.
Dersom jeg gjør dette 6 dager i uken bruker jeg i overkant av 75 megabyte per måned bare på skumlesing av aviser.
I en vanlig husstand skal det med andre ord ikke så mye til for å bruke de 516 megabyte det er snakk om før man like gjerne kan kjøpe fri bruk av Teledanmarks (TDC) tregeste ADSL-tilbud.
(Når det skal sammenlignes med tall fra utlandet bør jeg kanskje nevne at norske nettaviser er i en særklasse. Dersom jeg gjør samme måling som nevnt over med nettavisene BBC News, CNN, New York Times, The Register og Wired representerer dette en langt lavere datamengde.)
Pris og kostnad
Det største problemet med volumbasert pris er antagelig knyttet til kostnad.
Jeg skal holde meg unna en diskusjon om netteieren Telenor Networks tar for høye priser av aksessleverandøren Telenor Business Solutions og samtidig for høye priser av andre internettoperatører som må leie kapasitet av Telenor. Dette spørsmålet får Post- og teletilsynet mene noe om.
Problemet med en ren volumbasert prising er at det ikke reflekterer kostnadene på noen god måte. Skal det koste like mye å laste ned én megabyte, uansett om den kommer fra Telenors eget nett eller fra Taiwan?
Når tilbudet av bredbåndstjenester som video øker, kan dette bli et alvorlig problem. Med flaskehalser i samtrafikkpunktene mellom nettoperatørene kan det fort bli noen vanskelige problemstillinger med hensyn til at det blir forskjell på innholdsleverandører som har videotjenere i nettet til en aksessleverandør og de som har tjenerne i andre nett.
En annen problemstilling er at få av dagens aksessleverandører for bredbånd har satset så mye på å innføre den nødvendige teknologien for å realisere en effektiv overføring av løpende lyd og video (streaming som det heter på engelsk). Det er stor forskjell på kostnadene ved å overføre slike tjenester punkt-til-punkt eller å bruke multikasting.
Med andre ord burde nok aksessleverandørene for bredbånd bygge opp en enda bedre infrastruktur før innføringen av nye prismodeller. Dagens utspill bærer litt for mye preg av et ønske om å øke inntektene.
Bedre prismodeller er nødvendig
Problemet med Internett er at det er én teknologi som kan brukes til mange forskjellige typer tjenester. På samme tid skal noen tjenester overføre store datamengder uten at det er så viktig at det kommer fort fram, og andre tjenester krever en viss garanti for båndbredde og forsinkelse. Kommersiell utnyttelse krever enten en regulering av forbruk eller differensierte priser.
Diskusjonen om nye prismekanismer på internettet har gått i mange år, og noe som er helt sikkert er at enkelte sider ved disse mekanismene må koordineres mellom de forskjellige operatørene. Det er veldig begrenset hva en enkelt liten operatør som Telenor kan gjøre på egen hånd.
Det er dermed lite håp for dem som ønsker fri bruk til fast pris for evig og alltid på internettet, men jeg tror at Telenors utspill kom litt for tidlig og var litt for enkelt.
Les også:
-
Vil at Telenor skal pålegges ADSL til fastpris
Nye ADSL-priser truer video på nettet
Telenor avviser at det blir tellerskritt på ADSL
Slik kan Telenors ADSL-priser bli
Tellerskritt på ADSL kan være ulovlig
Sterke protester mot ADSL-kutt
Telenor vurderer lavere ADSL-priser for folk flest
Pris per bruk burde gi lavere ADSL-priser
Telenor vil kutte fri bruk på ADSL
