Brukte ett år på å fange spammer

Her er forklaringen på hvorfor din norske e-postkonto lesses ned av søppel. Earthlinks jakt på en spammer viser hvordan det amerikanske samfunnet lar spammere skjule seg.

I en digitalisert verden der alt kan slås opp og spores, kan det synes ufattelig at det er mulig å overflomme Internett med millioner av reklamemeldinger og likevel slippe unna med det.

Avisen Wall Street Journal har skrevet en sak om Internett-leverandøren Earthlinks jakt på en versting som belyser hvordan spam fungerer og hvorfor den er så vanskelig å stoppe. Historien er interessant lesning for norske nettbrukere fordi det meste av e-postsøppelet trolig stammer fra amerikanske e-postkontoer.

Earthlink, USAs tredje største Internett-leverandør, har en stab på hele ti ansatte som forsøker å bremse spam og andre problemer. Innsatsen skyldes at spam stjeler enorme ressurser og i et land der det synes som om alle saksøker alle for det aller meste, er nok Earthlink redd for å bli avkrevet penger fra sine kunder.

Likevel kan Earthlink bare konsentere seg om de aller verste. I ett år jaktet antispam-gruppen på en gjenganger som til slutt ble tatt.

Her er momentene som forklarer hvorfor det er så vanskelig:

Buffalo, som spammeren kalte seg, kunne ringe fra offentlige telefoner når han ville og bestille nye Internett-kontoer. For å betale, oppga han stjålne kredittkort-nummer. Stjålne kort forblir lenge i omløp i USA fordi bankvesenet ikke er fulldigitalisert i like stor grad som i eksempelvis Norge.

Historien avslører også at Internett-leverandører som Earthlink deler ut nye kontoer fortløpende, åpenbart uten noen særlig sjekk.

Earthlink stengte kontoene fortløpende, men da hadde som regel "Buffalo" gjort seg ferdig med en sending og opprettet bare en ny konto. Spam-programvare lar reklamesprederne sende millioner av meldinger på noen timer og så koble seg av. I alt brukte Buffalo 343 kontoer og sendte ut 825 millioner spam-meldinger det året Earthlink jaktet på ham.

Fordi langt fra alle telefonsentraler i USA er oppgradert til nummervisning, kan ikke selskaper som Earthlink blokkere all trafikk fra angitte telefonnummere.

Spammerne får også langt på vei jobbe i fred, for politiet prioriterer ikke spam-sakene over drap og andre krimsaker. Earthlink måtte derfor gå til privat søksmål og bruke privatdetektiver, noe som koster mye penger.

Muligheten for erstatning og inndragning av inntekter er erfaringsmessig nesten lik null, og Earthlinks etterforskning avslørte dessuten at spam - i hvert fall i dette tilfellet - er lite effektivt:

Earthlink forsøkte til slutt å gå på leverandørene som Buffalo reklamerte for. For dette er den eneste ekte informasjon som finnes i spam - målet er jo å sette deg i konktat med noen som skal selge deg noe.

Det var under denne jakten at advokaten til Earthlink endelig kom i kontakt med en av spammerens kunder, en Florida-basert leverandør av urtepiller som vedgikk at en person som het Carmack til etternavn hadde skrytt av å ha sendt ut 10 millioner reklamemeldinger for firmaet. Men dette ga bare 36 salg og Carmack tjente bare lusne 360 dollar på arbeidet.

Men fordi leverandøren fikk så mye hatmail og spam fra sine egne e-postbrukere, ba han Carmack om å stoppe. Etter hvert ble 36 år gamle Howard Carmack sporet opp, men fordi en rettslig kjennelse må leveres personlig, brukte Earthlinks advokat hele tre måneder før han fikk overrasket Carmack utenfor huset. Detektivene lå på lur i en varebil med sotede ruter.

Carmack hadde skjult seg bak et nett av falske adresser og telefonnumre slik det er mulig å gjøre i USA, blant annet fordi registre og lovverk er begrenset til hver delstat.

Earthlink har saksøkt Carmack for 16 millioner dollar, skriver Wall Street Journal. Men mannen lever hos sin mor og har altså tjent småsummer på å overflomme Internett med søppel.

Historien om Earthlink viser at det kanskje mest virksomme våpenet mot spammere er gå løs på de som engasjerer dem - klager, søksmål og annet kan hjelpe for å bremse etterspørsel etter spammernes tjenester.

Til toppen