Bygg eNorge på samhandling og brukerperspektiv

En rødgrønn eNorge-politikk bør bygge på samhandling og brukerperspektiv, mener Eforum.

(Denne kommentaren er skrevet av Agnes Beathe Steen Fosse, leder for eforum i Standard Norge.)

Hvis og når Heidi Grande Røys skal etablere et nytt eNorge-forum eller tilsvarende bør hun invitere med aktører med brukerperspektivet fra privat næringsliv, men minst like viktig er det at hun får med seg offentlig sektor.

Koordineringsorganet for e-forvaltning (Koef) samler etatsjefer og man kan selvfølgelig hevde at offentlig sektors brukerperspektiv er ivaretatt gjennom dette. Imidlertid tro vi det er viktig å ha forum hvor næringsliv og offentlig sektor møtes. Da vil viktige perspektiver i samhandlingen komme frem. I den forbindelse vil det også være viktig å ha med seg representanter for IT-leverandører og forbrukersiden også.

Som en faktaopplysning kan vi også fortelle at Morten Andreas Meyer skjønte at brukerperspektivet var viktig og inviterte derfor KS og eforum i Standard Norge med som representanter for brukersiden i sitt eNorge-forum.

eforum mener at det foreligger stor tverrpolitisk enighet med hensyn til sentrale temaer innen eNorge-politikken. Det ligger derfor til rette for en videreføring av viktige prosjekter som bruk og forvaltning av åpne standarder, sikkerhetsportalen, Altinn, strategi for e-handel med mer, men det er fortsatt rom for å sette rødgrønt preg på prioriteringen. Ikke minst ved å satse på kompetanse både i næringsliv og i undervisningssektoren, og brukervennlig universell utforming i tjenester fra offentlig sektor. Vi ser i denne sammenheng frem til nye tiltak gjennom Innovasjon Norge og standardiseringsprosjekter.

Dette mener vi er viktige fornyelsesområder i eNorge-politikken:

  • Videreutvikle Altinn i nært samarbeid med brukerne, og for øvrig fokusere på elektronisk tjenesteyting til næringsliv og borgere.
  • Satse på elektronisk innkjøp i offentlig sektor med en foretningsmodell som ivaretar innkjøper og leverandør.
  • Videreføre arbeidet med å etablere en samfunnsinfrastruktur for elektroniske ID-er og signaturer.
  • Opprettholde samarbeid og dialog med PKI-forum som har vært etablert og driftet av NHD/MOD og som er besluttet overført eforum under navnet Elektronisk ID brukerstedsforum, med en overgangsperiode høsten 2005.
  • Opprettholde og aktivt bruke KoeF (Koordineringsorganet for e-forvaltning). Koef må ha rådgivende organer som inkluderer næringsliv og forbrukerinteressene for å ivareta spørsmål knyttet til samhandling med omgivelsene.
  • Det må satses på forvaltningsstandarder, men disse må velges og forvaltes i samspill næringsliv og forbrukerinteresser
  • Opprettholde og aktivt bruke eNorge-forumet i utviklingen av politikken. Forumet må være rådgivende for de eller de statsrådene som er ansvarlig for relevante politikk områder. Det er viktig at det finnes representanter for den omverden offentlig sektor samhandler med i dette forumet og at IT-næringen i seg selv ikke får for stor plass. Vi stiller gjerne fortsatt opp.
  • Opprettholde målet om at alle bedrifter som vil bruke elektronisk forretningsdrift til innovasjon og nyskaping skal ha tilbud om kompetansetiltak innen 2009. Det er ikke oss i mot at det går enda fortere, og at rammebetingelsene blir forutsigbare.
  • Satse på digital kompetanse i skoler og høyskoler, i etter- og videreutdanning, samt i forskning og utviking. Kompetansen må inn i læreplaner og integreres i de ulike fagområdene. Gjennomføringen av en slik plan må gjerne følges opp med innkjøp av IT-verktøy som PC-er til skolene.
  • Gjøre elektroniske offentlige grunndata tilgjengelig for næringslivet som basis for verdiskaping under de samme rammevilkår som for offentlige aktører. Det er også viktig å ikke forfordele tilgangen til enkeltaktører enten aktøren er privat eller offentlig. Dette betyr at man må skille funksjonene innsamling og forvaltning av grunndata fra anvendelse og produktutvikling basert på offentlige grunndata.
  • Ta ansvar for at det blir bredbånd, også i der vi i dag har hvite flekker på kartet. Høykom er et godt virkemiddel, men man må sørge for at det skjer utvikling selv om det ikke finnes lokale drivkrefter. Bredbånd i denne sammenhengen må være definert ut fra næringslivets behov, ikke underholdningstilbudet til folk flest. Dette betyr at det må være tilgang til bånd med betydelig større kapasitet enn ADSL.

    Les også:

Til toppen