Styreformann Halvdan Skard var utilgjengelig hele tirsdagen. Andre styremedlemmer nektet å uttale seg. Tidligere styremedlemmer vil heller ikke si noe. Kontakt med Justisdepartementets informasjonssjef Dagfinn Aanonsen fører først til en erkjennelse av at man ikke har diskutert saken, dernest til et løfte om at man skal finne fram til noe å si, for til slutt å ende i øredøvende taushet. Det er ikke tid for åpenhet. Korridorene må vernes.
Konflikten er alvorlig. Den gjelder Datatilsynets uavhengighet og status som personvernets fremste talsmann i riket. Politisk uforstand har utlevert tilsynet til en dreven og erfaren byråkrat, som ikke evner å skifte ham når han skal forvalte interesser i strid med byråkratiets iboende tyngde. Som leder i Kommunenes Sentralforbund representerer Halvdan Skard en av Norges største forvaltere av personopplysninger. Han har likevel ikke påberopt seg inhabilitet i de tilfellene der styret har behandlet saker om nettopp kommunesektorens forvaltning av personopplysninger.
Som byråkrat vil Skard ha klare instrukser. Han vil ha instruks fra Stortinget om hvordan styret i Datatilsynet skal forholde seg. Og han vil gi tilsynets direktør Georg Apenes instruks der maktforholdene beskrives i klartekst, med styreformannen overordnet i administrative såvel som i personvernfaglige spørsmål.
_logo.svg.png){kind=logo}
I tjue år har Datatilsynet fungert mer enn bare rimelig tilfredsstillende uten slike instrukser. Skards utspill ledsages ikke av kritikk av Apenes' håndtering av verken administrative eller personvernfaglige spørsmål. Han uttrykker ikke misnøye med det Datatilsynet har fått til, eller det tilsynet står for. Følgelig må vi anta at kravet om instruks motiveres av et indre behov, av en erkjennelse av at han, som dreven og erfaren byråkrat, ikke kan fungere uten en instruks. Noe må stå skrevet, ellers finner han ikke sin plass.
Datatilsynet er ingen bedrift. Økonomisk og administrativt sorterer det under Justisdepartementet. Skards forgjenger som styreformann, jusprofessor Knut Selmer, lot administrasjonen ordne økonomi og administrasjon direkte med departementet, uten å trekke inn styret som unødvendig mellomledd. Han gjorde styremøtene til fagseminarer i personvern og trakk også de ansatte med i de prinsipielle diskusjonene. Kontrasten er stor til etterfølgeren, som fortsatte styremøtet mandag i flere timer etter at direktøren, informasjonssjefen og seksjonslederne hadde gått i protest. Dagen etter var verken referat eller vedtaksprotokoll tilgjengelig.
Det store spørsmålet er: Hvorfor kjemper Skard så krampaktig for en instruks nå? Til høsten skal Stortinget behandle en ny lov om personopplysninger. I tilknytning til loven skal Stortinget også fatte vedtak om hvorvidt Datatilsynet fortsatt skal ha et styre, og hva et eventuelt styres oppgaver skal være. Fyller det Skard med bange anelser at et flertall i Skauge-utvalget, som forberedte loven, ikke ønsker seg noe styre for Datatilsynet i det hele tatt?
Under styremøtet mandag ble instrukskampen ført ut i rene parodien. Direktøren kjente seg ikke igjen i det foreslåtte referatet fra et møte i november. Han prøvde tre ulike måter, fra protokolltilførsel til forslag til vedtak, for å sikre et referat som for ettertid og for utenforstående kunne fastslå det som faktisk er tilfelle, at det fantes divergerende synspunkter. Å la ulike syn gjenspeiles i et referat burde være et spørsmål om demokratiske rettigheter. Men Skard og styreflertallet sa nei. Og Apenes og administrasjonen forlot møtet.
Det sier seg selv at personvernet ikke kan voktes under slike forhold. Skard og styreflertallet oppnår én ting i praksis: Å demoralisere en gruppe på 19, i hovedsak yngre mennesker, som utfører en viktig oppgave for hele samfunnet, og som i sin entusiasme holder stand mot omverdenens fristelser med bedre lønn og høyere anseelse.
Justisdepartementets rolle har hittil vært å avvise Skards krav om instruks. Det har også forsvart Apenes' rett til å levere en egen høringsuttalelse til den nye loven om personopplysninger. Men den har ikke pålagt Skard å trekke tilbake styreformannens irettesettelse av direktøren, som nettopp var begrunnet med at Apenes ikke skulle levert noen høringsuttalelse. For to uker siden tok departementet initiativet til et resultatløst oppklaringsmøte. Det eneste informasjonssjef Aanonsen kunne si tirsdag, var at det vil komme flere slike møter.
Norges fremste institusjon for å forsvare personvernet er blitt angrepet av sitt eget styre. Motivene for angrepet er ikke klare. Men våpnene er kjent: demoralisering, knebling av ytringsfrihet og undertrykking av demokratiske rettigheter. Byråkratiets Sorte Hånd vil selvfølgelig protestere mot enhver antydning av sammenheng mellom de underliggende motivene og de våpnene som faktisk er observert. Innvendingen er irrelevant. Ridderen for det Frie Personvern må forsvares mot en frastøtende parodi.
