Bytt navn før du forsvinner

I den globale landsbyen nytter det ikke å hete Per Hansen - hvis du har lyst på post eller besøk.

Jeg hadde en venn som bor i Washington D.C. Jeg sier "hadde" og "bor" - fordi han trolig bor der fremdeles, men jeg får ikke tak i ham. Etter studietiden har vi begge byttet telefonnummer en rekke ganger, men det glapp under en eller annen flytting. Lappen med det den gang nye nummeret forsvant med flyttebilen og vips var min vennekrets blitt en person engere.

Problemet er nemlig at han heter Robert Gray. Washington D.C. er en liten by, men i realiteten strekker byen seg ut i de to delstatene Virginia og Maryland. Bare i District of Columbia finnes det tre personer som heter Robert Gray. Hvor mange som finnes i de to delstatene har jeg ikke giddet å sjekke. Navnet hans er altså for vanlig for Internett-alderen.

Robert er borte, med mindre han kontakter meg. For det finnes bare én med mitt navn, og han sitter nå og taster på en maskin som er tilknyttet Internett. Likevel: Selv med den dårligste søkemotoren får du opp et par hundre treff på mitt navn. Litt spesielt fordi jeg er nettjournalist, men mitt problem illustrerer noe alle blivende foreldre bør tenke nøye over:

I historisk tid hadde folk bare ett navn - for eksempel Håkon, fulgt av et eller annet som sa noen om din funksjon eller utseende. Trell eller Tambarskjelve. Etternavnet kunne også være Eirikson, for i si hvem faren din var. Mer trengte man ikke - sa du Håkon Trell visste nesten alle hvem du mente. For vanlige folk traff bare en liten krets mennesker gjennom sitt liv - minus kanskje en større folkegruppe de traff med piler eller spyd. Du vet, vikingferd og annen forhistorisk turisttrafikk.

Senere i middelalderen - etter hvert som reisevirksomheten tiltok - leser vi om navn som Wilhelm av Argon - altså den Wilhelm som kom fra Argon. I deler av Europa bruker de fremdeles von og van i sine navn.

Men etter hvert som Internett har satt oss i tekstmessig kontakt med resten av verden, øker behovet for navn som er unike på verdensbasis. Selv her i Norge, et vidstrakt land med svært mange slektsnavn, sliter mange med å måtte dele sine jordiske merkelapper.

Én mulighet er kanskje å bruke IP-adresser... Neste versjon av IP-protokollen, det blir den sjette, tas i bruk for første gang 1. januar, og inneholder plass nok til at alle kan få sin egen IP-adresse.

Men litt klønete blir det jo med lange nummerserier.

Om hundre år er kanskje Hansen og Jensen forsvunnet som navn. I mellomtiden kan du trene på å smile pent når noen presenterer seg som Per Hanhhsen, Per HanNsen eller Per Hansen-ble-født-i-Bergen-i-1963-og-er-arkitekt.

Til toppen