90 av 100 fikk løst problemene med nettverket, forteller teknologidirektør Bent Erik Skaug i Domos. (Bilde: unknown)
Dataforsinkelsen ble kraftig redusert, noe som gir opplevd raskere hastighet, ved å begrense kapasiteten noe, forteller Bent Erik Skaug. Til venstre i bildet sitter markedssjef Odin Ottem Berntsen. (Bilde: unknown)

Domos Labs

Byttet ut 100 rutere. Nesten alle fikk bedre nettverk

Snart klart for masseutrulling til norske hjem.

FORSKNINGSPARKEN (digi.no): Domos Labs er oppstartbedriften som bygger intelligens inn i dumme rutere.

I sommer ga de bort 100 rutere til utvalgte personer, men utelukkende folk som hadde dårlig kvalitet på internettforbindelsen hjemme.

Målet var å bevise at teknologien virker.

Forsøkene gikk over all forventning. I 90 av 100 tilfeller ble bredbåndet merkbart bedre, hevder Domos.

– Nå kan vi med stolthet si at flesteparten av dem ikke lenger har landets dårligste nettverk, sier medgründer Bent Erik Skaug.

Dette er fasiten etter flere måneder med utprøving. 40 prosent av utfordringene ble løst med traffic shaping, altså ved å kontrollere dataflyten.

– Da begrenset vi hvor mye båndbredde ruteren kan be om. Opptil 99 prosent av den totale båndbredden du har fungerer rimelig bra. Det løser problemene for de fleste. Dette med traffic shaping har vi bare så vidt touchet overflaten på. Dette er relevant for de med ganske bra hastigheter også.

En like stor andel (40 prosent) opplevde dårlig nettilgang som lot seg bedre på enkleste vis, nemlig med kanalbytte på det trådløse nettverket i heimen.

– Mange slet med radiostøy eller bodde i leiligheter med andre signaler rundt, eller hadde utilstrekkelig rekkevidde for signalene, forklarer Skaug.

Flaskehals

I det åpne kontorfellesskapet hos IT-inkubatoren Startuplab har Bent satt opp en skjerm hvor tallet 113 lyser opp. Telleren forteller hvor mange rutere løsningen overvåker.

De drøyt hundre husstandene i pilottesten favner alt fra hjem med ADSL til 4G-modem og selv kjappe internettforbindelser med fiber. Folk som likevel har opplevd at det hakker.

– Selv om du har fiber er det få som tenker på at det faktisk kan ligge en flaskehals i ruteren. Derfor er det ekstra gøy at vi fikk inn meldinger fra folk med fiber – og egentlig mer enn nok kapasitet til å gjøre alt de trengte, uten at det strakk til, sier markedssjef Odin Ottem Berntsen.

Kollega Bent trekker fram en grafisk logg, som illustrerer effekten før og etter løsningen deres griper inn i dataflyten hos en testkunde.

Bent Erik Skaug i Domos Labs.
Domos analyserer radiostøy og hvor mye data som lastes i ruteren via en skyløsning. De forsikrer at de ikke rører innholdet. Bilde: unknown
– Her har vi problemer med opplasting. Dette er latency-en (forsinkelsen) hans, ser du hvordan den følger opplastingshastigheten helt slavisk? Det går data oppover og samtidig fylles buffere. Normalt er det her en latency på mellom 10 og 20 millisekunder. Plutselig hopper den opp til 120-130 ms, og da er det nesten som å sitte på en satellittforbindelse. Vi setter på en begrensning i opplasting – så det gir noe dårligere opplastningshastighet – men da er han plutselig på nett igjen, sier han.

En testkunde hadde ifølge Domos en symmetrisk 100/100 Mbps fiberforbindelse. Dette skulle holdt til det meste, men problemet var et generelt ustabilt nettverk.

– Vi sjekket og oppdaget at blant annet smarte lyspærer (Philips Hue) og musikksystem fra Sonos skapte mye radiostøy. Etter et kanalbytte forsvant alle problemene, forteller Odin.

Bent Erik Skaug legger til at systemet prøver å kjenne igjen faste mønstre. Eller fingeravtrykk fra ulike støtkilder om du vil. Støy fra en babycall eller et strømadapter kan være med å forstyrre det trådløse nettverket, for eksempel.

– Vi analyserer dette og etablerer et basisnivå. Etter 48 timer skifter vi WiFi-kanal (ergo endres frekvensområdet for kommunikasjonen med den trådløse ruteren, red.anm.). Det går kjapt noen uker før dette er optimalisert ferdig.

Formel

Dataintensive applikasjoner som videostrømming fra Netflix og Youtube er blant de typiske «synderne», som sluker så mye de kan av tilgjengelig båndbredde. Har du flere brukere på samme nettverk kan dette gjøre at selv websurfing går i sirupsfart.

– Nettverket blir veldig raskt floodet, og da vil alle andre enheter hos deg få dårligere hastighet eller latency. Mange vil oppleve dette som at du ikke kan spille nettbaserte spill, Skype eller surfe samtidig som du streamer film.

Det handler om å sette en begrensning på hvor mye de ulike applikasjonene kan sende eller motta av data. Banalt og enkelt, mener han.

– Akkurat nå har vi testet en foreløpig relativt enkel formel for dette, men ser at vi kan putte inn flere variabler for å tilpasse enda bedre. Systemet er automatisk. Etter noen dagers bruk endrer ruteren på hastighetene, sier Bent.

Testbrukerne har omfattet alt fra små barnefamilier til bokollektiv, alt fra folk uten datakompetanse til de som har jobbet med IT i over tjue år, men ikke ønsker å være IT-administrator når de kommer hjem fra jobben, legger han til.

– Vi fikk med litt av alle. Både kvinner og menn, unge og eldre. Kult at responsen ikke bare var fra innovatører, men også vanlige folk. Det viser at dette er problemer alle opplever. Det kan være ting i ruteren som ødelegger, og det finnes en løsning.

Ut i potetåkeren

Domos fikk langt flere søknader om gratis ruter enn de hadde kapasitet til å levere. En av de mer artige innslagene, forteller de, var en mann som hadde bodd i blokk i bykjernen uten nettproblemer, selv om det der var masse ulike Wifi-nettverk.

– Så flyttet han ut på landet langt utenfor sivilisasjonen, og der opplevde han plutselig en masse radiostøy. Han måtte ut i potetåkeren sin for å få dekning. Han skrev seg rød til oss og lurte på om dyrene på jordet kunne være problemet. Med mindre dyrene har fått seg mobiltelefon tror jeg ikke det var problemet, smiler Odin.

Hva som var problemet i akkurat det tilfellet kunne ikke Domos fortelle under vårt besøk. De nevner historien for å tegne et bilde av at variasjonen blant de som har bedt om ruter har vært stor.

Neste skritt er norske ISP-er

Kampanjen er ferdig og Domos jobber nå mot testpilot hos norske internettleverandører. Det kan åpne et stort marked, men hvor nærme er de et gjennombrudd?

– Jeg kan bare si at vi snakker med alle de store internettleverandørene, i hvert fall topp fem i landet. De er veldig gira på dette. Alle opplever et eksploderende problem innen Wifi-support. Det første pilotprosjektet med en ISP vil starte før jul, røper Bent Erik Skaug.

(HomeNet har lansert et samarbeid med Domos Labs etter at digi.no var på besøk.)

– Når får vi se en masseutrulling?

– Jeg tipper i desember eller januar, hvis alt går bra. Noen vil kunne kjøre løsningen ut på sine eksisterende rutere, men i stor grad vil dette skjer gjennom utrulling av nye bokser. Det kommer litt an på ISP-ene.

I tillegg planlegger de å selge rutere med optimalisering av datatrafikken som en tjeneste.

– Prisen blir det samme som en «dum» ruter, men her får du med to års tjeneste på kjøpet, sier Bent.

Abonnement

Domos tenker seg flere nye funksjoner, som foreldrekontroll. Bilde: unknown
Programvaren skal på sikt også utgis som åpen kildekode, ment for teknisk kyndige som da kan laste ned og installere dette selv på egne rutere. Analyse- og optimaliseringstjenesten Domos ønsker å selge er uansett basert på en skytjeneste man da blir nødt til å abonnere på.

– For de som flasher ruteren selv må man kjøpe abonnement. Vi driver nå å ser på hvordan vi skal ta betalt for dette. Skyløsningen vår er proprietær. Det er businessen vår, den kommer vi ikke til å gi bort, sier Bent Erik Skaug.

Markedssjef Odin legger til at de tenker seg en pris på rundt 30-50 kroner måneden for basisplattformen, og kanskje ekstra for ytterligere funksjoner. Foreldrekontroll av innhold og web-filtrering kan bli aktuelt som tilvalg.

– Det blir opp til oss å levere verdi hele tiden. Det er en del annen funksjonalitet som er aktuelt å tilby. Når du først har kontroll på ruteren har du også kontroll på nettverket, mener Skaug.

Kontrollpanel

Domos har også utviklet en tilhørende mobilapp. Den fungerer som en meldingshub, der den enkelte bruker kan få automatiske beskjeder som at det er identifisert en støykilde.

Selskapet tenker seg også at appen skal kunne fungere som et slags kontrollpanel for både ruteren og hjemmenettverket.

Optimaliseringene de hittil har gjort er bare i den spede begynnelsen. Over tid vil det også komme nye protokoller og nye bruksmønstre som gjør at arbeidet med å finne riktig «formel» aldri tar slutt.

Les også: – Ruteren er en dum boks. Vi gjør den smart

Til toppen