Teknologisk utvikling, standardisering og forbedrede driftsverktøy gjør at det ikke lenger er hensiktsmessig å bygge all sammenkopling av nettverk på IP. Det er regningssvarende og rasjonelt for alle parter, fra operatører og tjenesteleverandører til kunder og brukere, å satse på det underliggende Ethernet som basis, slik at IP blir en av flere tjenester, hevder Broadnet som har arbeidet med denne problemstillingen i Norge siden 2001.

– «Carrier Ethernet» blir et milliardmarked

Men Norge ser seg blind på IP, og henger faretruende etter, advarer Broadnet.

Begrepet «Ethernet» er ikke akkurat det man forbinder med et potensielt vekstområde, selv om det er åpenbart at nettstandarden – lag 2 i OSI-modellen, husk det! – har utviklet seg siden Xerox' gule koaks fra 1970-stallet. Siden 1980-tallet har man kunnet bruke tvunnet parkabel, siden 1990-tallet har man kunnet sløyfe kabel, og i juni i år ratifiserte IEEE en standard for 100 gigabit Ethernet. Avstand har også stått for fall, slik at Ethernet-noder kan stå opptil flere titalls kilometer fra hverandre.

Egentlig burde disse kjensgjerningene utløst spørsmålet av seg selv: Hvorfor klusser vi da så mye med IP? Hvorfor ikke gå et hakk ned i OSI-modellen og standardisere på Ethernet? Kutte ut rutere, forenkle arkitekturen, spare forsinkelse, øke båndbredden? Hvorfor balle med VPN over IP når det kunne gått an å legge en Ethernet-forbindelse direkte fra sentrum til periferi eller fra jobb til hjem?

Historisk sett skjønner man det jo. Ethernet var bare lokalnett. Skulle man lenger enn til nabogården, trengte man andre løsninger: ISDN, xDSL, leide linjer, Frame Relay, X.25 og så videre. Skulle man ha virke høy fart, trengte man FDDI for å utnytte optiske fiber. Men i dag bruker man heller Ethernet over optisk fiber. Og i morgen? Basestasjonene for 4G mobil styres over Ethernet. De snakker altså samme språk som enhver pc. Alt av nettinfrastruktur kan kjøres som Ethernet.

– Standardiseringen og utviklingen for øvrig de siste ti årene betyr at vi kan snakke om noe nytt, nemlig «Carrier Ethernet», altså Ethernet-tjenester levert av nettoperatører, forteller Jørn Slåtten og Kjell Arne Øien i Broadnet til digi.no.

De snakker om hvordan det nå er enkelt og fornuftig å levere Ethernet-samband globalt, og drifte nett med tusenvis av kunder. Ethernet er tilføyd egenskaper for drift i stor skala, med standardisert måling og sikring av kvalitet og ytelse.

– Hvis du skal levere applikasjoner og tjenester over store avstander, vil du oppleve bedre kvalitet, lavere forsinkelse og høyere båndbredde med Ethernet enn over IP. Se på datasentraler og outsourcing. Oppkopling over IP gir forsinkelse og dårlig kapasitet. Med Carrier Ethernet er ulempe borte. Brukerne opplever nærmest null forsinkelse og gigabit kapasitet. Effektiv «cloud computing» bygger på Carrier Ethernet.

Bedriften som Slåtten og Øien representerer, Broadnet, akter å ri den nye bølgen, og det de sier er selvfølgelig det de ser for seg å tjene penger på. Broadnet er ikke alene: Konkurrenter som Alcatel-Lucent, Itera, Tafjord Mimer og Visma er også opptatt av å kunne levere tjenester for å kople sammen lokale Ethernet-nett til spredte nett basert på Carrier Ethernet.

– Poenget her er at Norge er seint ute med overgang fra IP-VPN til Ethernet VPN, som Post- og teletilsynet kaller det.

De viser denne grafen om hvordan globale dataoverføringstjenester har utviklet seg siden 2008, med prognose fram til 2015, fordelt på henholdsvis Ethernet VPN og IP-VPN:

Omsetningen globalt av Ethernet VPN og IP-VPN globalt, i milliarder dollar.Ethernet VPN er for lengst større enn Ip-VPN, og avstanden ventes å øke.
Omsetningen globalt av Ethernet VPN og IP-VPN globalt, i milliarder dollar.Ethernet VPN er for lengst større enn Ip-VPN, og avstanden ventes å øke. Bilde: Broadnet

En tilsvarende graf for Norge ser slik ut:

Omsetningen av Ethernet VPN kontra IP-VPN i lukkede nett i Norge, målt i millioner kroner. Norge ligger langt etter resten av verden i bruken av Ethernet VPN.
Omsetningen av Ethernet VPN kontra IP-VPN i lukkede nett i Norge, målt i millioner kroner. Norge ligger langt etter resten av verden i bruken av Ethernet VPN. Bilde: Broadnet

– Vi tror det er påkrevet at norske bedrifter kommer på banen, og tenker gjennom hvordan de er best tjent med å legge opp sine nett, i stedet for å bygge sammenkopling på grunnlag av IP. Basert på tall fra Post- og teletilsynet, anslår vi at Ethernet-markedet vil vokse til én milliard kroner innen 2013.

Poenget er ikke å kutte ut IP, men å få et mer hensiktsmessig grunnlag for selve nettverket. Å levere selve sammenkoplingen med Carrier Ethernet innebærer høy skalerbarhet og oppetid, og garantert tjenestekvalitet – også for multimedieapplikasjoner, IP-telefoni, tv-distribusjon og 4G mobile, ifølge Broadnet. Om ønskelig, kan et IP-nett legges over Ethernettet.

Broadnet har sluttet seg til Metro Ethernet Forum (MEF), en global bransjeorganisasjon av nettoperatører og utstyrsprodusenter. MEF definerer standarder for tjenester og utstyr basert på Carrier Ethernet. Blant de øvrige medlemmene er Alcatel-Lucent, IBM, Bell, Cisco, AT&T, Nec, Juniper, Telstra, Swisscom med flere.

– En av drivkreftene som vil bidra til veksten i det norske Ethernet-markedet, er behovet norske aktører har for å tjene inn sine investeringer i fiberutbygging, tror Slåtten og Øien.

De peker på en analyse fra Norsk Telecom, som viser at 70 selskaper har investert mer enn sek milliarder kroner i fiberutbygging og regionale nett.

– Sammenknytting av kunder mellom disse regionale nettene er en åpenbar markedsmulighet. Global standardisering av Ethernet åpner helt nye markeder og muligheter for norske aktører, både for å levere tjenester til andre, og for å hente og videre formidle tjenester fra andre.

Argumentene er mange. Slåtten og Øien oppsummerer slik:

  • Operatører ønsker ett nett for tjenester og applikasjoner, Ethernet støtter alle.
  • Ethernet er rimeligere å bygge ut enn alternativene.
  • Om kort til vil Ethernet-linjer med100 gigabit per sekund være i drift: Det ivaretar behovet for mer kapasitet.
  • Ethernet er den best kjente nettverksteknologien, og operatører og bedrifter har mye kompetanse allerede.
  • De nye Ethernet-standardene gjør at tjenester kan leveres likt over hele kloden.

– Vi ser at de gjerne er de store leverandørene som holder fast ved tjenester på lag 3. Carrier Ethernet spiller på lag med de små som vil samarbeide seg i mellom for å kople sammen nett og få større volum og lavere kostnader. De faktiske kostnadene ved å dele på nettverk er blitt betydelig mindre. IP var en ad hoc-løsning som passet til en bestemt tidsperiode. Nå har man ikke lenger behov for denne ad hoc-løsningen, siden alt bygger på Ethernet uansett.

MEF har sertifisert en lang serie med standarder for Carrier Ethernet, og det aller meste av nytt utstyr fra Cisco, Huawei, Alcatel-Lucent og så videre er i henhold til standarder.

– Overgang til Carrier Ethernet kan være synd for noen, som har investert tungt i Cisco-utdannelse og har langt er faring med rutingtabeller. Men Ethernet har den avgjørende fordelen at det er billigere og raskere. En Ethernet-boks sjekker på adresse, det bare skyfler videre. Forsinkelsen blir mindre, kapasiteten blir større. Man får ned kompleksiteten: Det gir lavere kostnader, og man får mer båndbredde for pengene.

Broadnet har arbeidet med dette i Norge siden 2001, og leverer i dag sammenknytning til snart 45 nett. Standardiseringen innebærer at de kan kjøre alt av drift på disse nettene under ett. Det sparer ressurser, og merkes på prisen, ifølge Slåtten og Øien.

Til toppen