Sjef for Lyse Tele, Toril Nag, har god grunn til å være fornøyd med resultatene for første halvår. Driftsresultatet steg med over 100 prosent. (Bilde: Lyse)

Casher inn på fiber

Bare Telenor er større.

De 16 rogalandskommunene som eier energiselskapet Lyse kan fornøyd se at pengene yngler på deres fiber-satsning. Selskapet har nemlig vokst seg opp til å bli den nest største aktøren i markedet etter Telenor.

Tirsdag kunne Lyse Tele, som er ansvarlig for fiberinvesteringene, fremlegge resultater for første halvår. På årets seks første måneder dro de inn 970 millioner kroner i inntekter, mens driftsresultatet endte på 138 millioner kroner. I samme periode i fjor endte driftsresultatet på 68 millioner kroner, noe som gir en økning på 103 prosent i driftsinntektene.

Volum viktig

– Vi er tilfreds med utviklingen i første halvår, både på omsetning og resultat. Vi er i en sektor hvor volum er viktig for å lykkes godt. Vi er nå godt over kritisk masse, noe som vises i tallene, sier konserndirektør Toril Nag i Lyse. Hun er ansvarlig for televirksomheten, som har vokst voldsomt de siste årene.

Det siste året har selskapet lagt på seg 35 000 nye kunder, og selskapet har passert 300 000 kunder inkludert sine Altibox-partnere. Lyses televirksomhet består av internett- og TV leverandøren Altibox, fiberselskapet Lyse Fiber (som eier infrastrukturen) samt 71 prosent av Viken Fiber. Dette selskapet er et resultat av at Lyse og Energiselskapet Buskerud slo sammen sine fiberselskaper på Østlandet.

Telenor Norge, med Berit Svendsen (bildet) i spissen, har satset tungt på fiber. Det har hjulpet Lyse, mener Toril Nag.
Telenor Norge, med Berit Svendsen (bildet) i spissen, har satset tungt på fiber. Det har hjulpet Lyse, mener Toril Nag. Bilde: Per Ervland

Drahjelp fra Telenor

Lyse alene har de siste ti årene pløyd ned 4 milliarder kroner i fiberkabler og teknologi-investeringer gjennom Altibox. Det er disse investeringene som nå for alvor begynner å betale seg tilbake i form av gode overskudd.

At Telenor Norge, under ledelse av Berit Svendsen, har satset tungt på fiberbasert infrastruktur, har vært til god hjelp for Lyse, forteller Nag til digi.no.

– Det har hjulpet oss mye at Telenor har satset, selv om det gjør konkurransen hardere. Det er mye mer aksept for at teknologien er samfunnskritisk infrastruktur, sier Nag. Når Lyse tidligere trakk en fiberkabel til et boligfelt så var det gjerne bare 60 prosent av husstandene som ville ha det i veggen. Nå er andelen høyere ettersom flere ser behov for å få sprekere linjer.

150.000 «lette» kunder

Nag estimerer at det er hele 150.000 potensielle kunder som tidligere har sagt nei til å få fiber, som for en lav investering nå kan få det inn i huset. Potensialet for meget lønnsom kundevekst i årene som kommer er derfor tilstede, basert på de tunge investeringene selskapet har tatt de siste årene.

Men de kommer fortsatt til å investere i ny kapasitet. Bare for Lyse sin del, utenom det felleseide Viken Fiber, ble det bokstavelig talt pløyd ned fiber for over 100 millioner kroner siste halvår. Viken Fiber investerte ca. 120 millioner kroner.

Lyse har bokstavelig talt pøyd 4 milliarder kroner ned i grøfter rundt om kring i landet. Den største risikoen, mener selskapet, er ulik regulering av fibergraving hos de ulike kommunene.
Lyse har bokstavelig talt pøyd 4 milliarder kroner ned i grøfter rundt om kring i landet. Den største risikoen, mener selskapet, er ulik regulering av fibergraving hos de ulike kommunene. Bilde: Lyse

Graveregler

Så hva er risikoen? Nag trekker frem oppkoblingstakten for nye kunder. For å grave ned en fiberkabel må man ha lov fra kommunen, og det opereres med ulike forskrifter på området.

– Vi bygger ut så raskt som det er mulig. Kommunale regelverk enkelte steder gjort det lite lønnsomt å investere der, og utbyggingen har stoppet. Nå ser vi at disse kommunene er i ferd med å endre rammebetingelsene, for igjen å øke utbyggingstakten. For de fleste lokale administrasjoner og politikere ser at det er nødvendig å ha god datainfrastruktur for å tiltrekke seg og holde på innbyggere og næringsliv, forteller Nag.

Langt frem til regulering
Et annet forhold som kan få Lyses fibereventyr til å skinne litt mindre er strengere reguleringer av fibernettene. Det vil si at Lyse blir tvunget av myndighetene til å åpne opp sin infrastruktur for konkurrenter. Dette tok toppsjefen i TDC, Carsten Dilling, til orde for da digi.no intervjuet han tidligere denne måneden.

– På et eller annet tidspunkt vil man kunne åpne nettene, men dette vil ta tid. Å åpne nettene er ikke gjort ved å bare trykke på en knapp. Men EU har signalisert at en eller annen gang eter 2020 vil det komme reguleringer. Men dette vil ikke gjøre så mye for investeringscaset, sier Nag som forteller at de bygger ut infrastrukturen med samme strategi som da kraftnettene ble bygget.

– Telenor sine fibernett fra 60-tallet er i bakken fremdeles, påpeker Nag.

    Les også:

Til toppen