CDA: Mobilisering mot nettsensur

20. februar fikk USAs høyesterett formelt forelagt argumentsamlingene fra motstanderne av Communications Decency Act (CDA), i forkant av forhandlingene som starter 19. mars.

Regjeringen har frist på seg til å svare med en egen argumentsamling innen 7. mars.

CDA er et forsøk fra den amerikanske regjeringens side på å regulere innholdet på Internett med tanke på å verne mindreårige mot støtende og uanstendig materiale. Clinton underskrev loven 6. februar i fjor. Den har aldri trådt i kraft: Motstanderne mobiliserte straks, og i juni ble teksten kjent grunnlovsstridig av en føderal domstol i Philadelphia. Regjeringen appellerte kjennelsen, og høyesterett erklærte tidligere i vinter at den ville behandle saken.

Motstanderne er en bred koalisjon av borgerrettsorganisasjoner og interesseorganisasjoner for internett-aktører, bibliotek, homofile, journalister med flere. Den som leder an er ACLU – American Civil Liberties Union. Argumentsamlingen mot CDA er så omfattende at en av aktørene valgte å legge sin del på en CD-ROM, og ikke bare levere den på papir.

Argumentene utfordrer ikke regjeringens hensikt å verne barn. Hovedpåstanden er at slik lovteksten er formulert, kan ekstreme grupper bruke den til å angripe legitime interesser som er beskyttet av grunnlovens avsnitt om ytringsfrihet. Følgelig betraktes hele lovteksten som et angrep mot ytringsfriheten.

– Det store flertallet av internett-aktører vil bare kunne rette seg etter CDAs bokstav ved å underkastes en selvsensur slik at alle ytringer faller på et nivå som er akseptabelt for mindreårige. De som velger bort denne selvsensuren, eller formulerer seg feil, risikerer en alvorlig fengselsstraff, heter det blant annet i ACLUs eget dokument.

Foreningen siterer en dommeruttalelse fra kjennelsen i den føderale domstolen i juni:

– Om kongressen hadde vedtatt en "Newspaper Decency Act" etter å ha oppdaget at unge jenter hadde lest en toppartikkel i New York Times om kvinnelig omskjæring, ville også det vært klart grunnlovsstridig.

Lovteksten pålegger nemlig internett-aktørene å aktivt hindre mindreårige fra å lese upassende materiale fra internett. CDA-motstanderne mener dette ansvaret må pålegges foreldre, skoler og bibliotek, og at vernet ikke krever en egen lov.

– Debatten rundt CDA er typisk amerikansk, og har ingen relevans for norske forhold, sier professor i rettsinformatikk Jon Bing. – Det er helt åpenbart at man vil få problemer med sensur når man insisterer på å vedta tilleggslovgivning spesielt rettet mot Internett.

Ifølge Bing er legitime hensyn tilstrekkelig vernet i det alminnelige lovverket. Han viser til at dette synspunktet betraktes som uproblematisk og ukontroversielt i alle verdens demokratier, med unntak av USA.

Til toppen