Proprietære konkurrenter som Opera, Safari og Internet Explorer kan bruke kildekoden til Google Chrome, men i praksis er det ikke mye å hente.

Chrome's friprog-lisens får ingen betydning

Google deler kildekoden med proprietære konkurrenter, men vil neppe få napp.

Microsoft fikk mye oppmerksomhet da de lanserte beta 2 av Internet Explorer 8, en nettleser som Microsoft satser kraftig på i kampen for å holde unna for utfordrerne Firefox, Safari og Opera.

Bare noen dager etterpå kom Google med sin første betautgave av selskapets nettleser, Chrome.. Førsteinntrykket er at det er en elegant og rask nettleser, selv om det mangler noe funksjonalitet.

Friprog-idealisme

Allerede før Google entret banen, hadde nettleserkrigen blusset kraftig opp. Det pågår en rivende utvikling igjen, og et av momentene i denne nettleserkrigen er bruken av åpen kildekode, eller fri programvare som de norske aktørene foretrekker å kalle det.

Firefox er en nettleser som deler ut kildekoden, men den deles under en GPL-lisens. I korte trekk betyr det at de som ønsker å bruke kildekoden, også må dele ut sine egne tilpasninger og forbedringer under den samme lisensen. Det resulterer i at Internet Explorer og Opera ikke kan bruke kildekoden.

Med Google Chrome er det annerledes. De har valgt å bruke en BSD-lisens istedenfor. Det betyr at hvem som helst kan bruke kildekoden - også de som ikke ønsker å dele sitt eget arbeid.

Hvis IE9 ble mye mye bedre som en følge av Chrome, så vil vi anse det for å være en suksess - Hvis IE9 ble mye mye bedre som en følge av Chrome, så vil vi anse det for å være en suksess, uttalte Google-gründer Sergey Brin, ifølge PCmag.com, på en pressekonferanse i forbindelse med lanseringen.

Det er et kraftig signal om at Google egentlig ikke ønsker å krige i nettlesermarkedet. De er mest opptatt av at kvaliteten blir bedre.

- Hvis den gjør vår nettside 20 prosent raskere, så kan vi få markant mer bruk og det vil generere mer inntekt for oss, sa med-gründer Larry Page på den samme pressekonferansen.

All utvikling som Google har gjort selv er lisensiert under BSD-lisensen, mens forskjellige komponenter som brukes har alt fra BSD-, MPL- og LGPL-lisensiering. Dette er varianter som av forskjellige årsaker gjør det mulig å inkludere kildekoden i et og samme produkt, selv om de ikke bruker samme lisens.

Her er en oversikt over alle lisensierte komponenter som Google Chrome bruker, med tilhørende lisenser.

Nå spørs det om det blir aktuelt for Microsoft, Opera, Apple, Firefox eller andre nettleserleverandører å bruke noe av kildekoden som Google tilbyr.

En ting er at kildekoden er tilgjengelig, men selv om det er mulig å bedrive klipp og lim er det langt fra sikkert at det er hensiktsmessig.

Opera trenger ikke kildekoden

Norske Opera Software er en utfordrer i nettlesermarkedet. De ligger et stykke bak Internet Explorer og Firefox, men har en lojal brukerbase og har klart å vokse selv om konkurransen er hard.

Generelt sett så liker vi å gjøre ting selv, for da har vi full kontroll og kommer stort sett bedre ut av det - Generelt sett så liker vi å gjøre ting selv, for da har vi full kontroll og kommer stort sett bedre ut av det, sier Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera Software, til digi.no.

Firefox har et viktig ideologisk argument i nettleserkampen blant de mange som er opptatt av fri programvare. Håkon Wium Lie fortalte i et intervju med digi.no i fjor høst at de har sett på muligheten for å åpne kildekoden sin, men at de slo det fra seg fordi de ikke fant en bærekraftig forretningsmodell.

Han fortalte samtidig at Opera brukte noe åpen kildekode i sin nettleser. Det bekrefter han også nå.

- Tidligere har vi gjort dette med SSL-bibliotek og bilde-dekodere, sier Wium Lie.

SSL-biblioteket brukes fortsatt, mens de har skrevet egne bilde-dekodere i ettertid.

- Det hender innimellom at vi finner et bibliotek som vi kan bruke som gjør verden enklere, og enklere for brukerne fordi det er kompatibelt, sier Wium Lie.

Kompatibilitet er nøkkelordet i denne sammenheng. Så lenge utviklerne er på et så høyt nivå som de er i selskapene som lager nettleserne, så er det ikke noe problem å lage en egen utgave av noe man har sett andre har fått til. Utfordringen er å teste sin egenutviklet løsning for å sikre at den er hundre prosent kompatibel med den andre løsningen.

- Hvis man ser et program i funksjon, så klarer man enkelt å lage noe tilsvarende, sier Wium Lie.

Det er oftere lettere å skrive koden selv, enn å sette seg inn i andres kode som er skrevet for et annet program.

- Det kan ta betydelig ressurser å sette seg inn i dette. Av og til er det enklere å skrive koden selv, og utviklerne er mer motivert for å skrive egen kode, sier Wium Lie.

Sannsynligvis ressonerer Microsoft, Mozialla og Apple på samme måte som Opera Software. Det betyr at Googles friprog-lisensiering får lite å si for de etablerte nettleseraktøren, men situasjonen kan bli en annen for andre nye aktører som eventuelt ønsker å prøve seg i dette markedet.

Tvinger frem støtte for åpne standarder

Noe av det første som skjedde her i Norge etter at det ble kjent at Google kom med egen nettleser, var at Opera ble nedrent av journalister og analytikere som vil ha svar på hvordan dette vil gi utslag for deres virksomhet. Opera fikk da også juling på børsen etter at nyheten ble kjent.

Standardspørsmålet ble svart med standardsvaret: "Vi ønsker konkurrenten velkommen, dette er med på å bekrefte hvor viktig nettlesermarkedet er".

Slikt kan lett avvises som svada, men hvis man ser litt på realitetene bak, så er det i dette tilfellet en vesentlig logikk som støtter oppunder svaret.

Håkon Wium Lie i Opera Software er fornøyd med at Google Chrome satser på åpne standarder, og tror det vil gjøre det lettere også for Opera.
Håkon Wium Lie i Opera Software er fornøyd med at Google Chrome satser på åpne standarder, og tror det vil gjøre det lettere også for Opera.

- Det nettleserbransjen trenger er flere konkurrenter, sier Wium Lie.

Selv om Google Chrome vil øke konkurransen, så vil det samtidig tvinge gjennom bedre og mer utbredt bruk av åpne standarder.

Nå må utviklere forholde seg til Internet Explorer, Firefox, Opera, Safari og Google Chrome. Det nytter ikke å spesialtilpasse til hver eneste en, og så lenge de har en betydelig nok markedsandel, så vil nettstedene bli nødt til å lage nettsider som er helt i tråd med standardene.

Dette gjelder også Google. I et intervju med David Storey, Chief Web Opener i Opera Software, kom det frem at Google også har svin på skogen.

Storey jobber med å få nettsider til å følge åpne standarder slik at de virker med Operas nettleser. Han fortalte digi.no at Google til tider kan være ganske vrange på dette området.

- Google Docs var problematisk en stund, og de sa at de ikke ville gjøre noe med det, men det ble fikset, sa Storey til digi.no.

Fortsatt er dette kanskje Operas største problem, og den viktigste grunnen til at brukere som tester Opera går bort fra den. Selv om det ofte ikke er det norske nettleserselskapets skyld at en nettside ikke virker, så vil brukere måtte bytte til en nettleser som virker på sidene de benytter. Selv om nettsteder etter hvert retter opp sine feil, så vil selv korte forsinkelser gå hardt utover Opera.

Vi tror det blir lettere nå som Chrome er ute, fordi Google nå vil de føle mer på kroppen de vanskene vi har slitt med - Google har et ansvar for at alle deres applikasjoner fungerer i alle nettlesere. Vi tror det blir lettere nå som Chrome er ute, fordi Google nå vil de føle mer på kroppen de vanskene vi har slitt med innimellom. Vi håper og tror at de tjenestene de slipper vil være mer standardiserte, sier Wium Lie.

Han er forøvrig godt fornøyd med hvordan Google har tenkt med Chrome.

- Det Google har gjort er greit, de har gått standardveien. Jeg tror Chrome blir bra, sier Wium Lie.

    Les også:

Til toppen