Cisco, oppkjøp og Enron-effekten

Det er ett firma som mer enn andre har nytt godt av Internett-bølgen. Det er Cisco. Nå som Internett-bølgen har lagt seg - og forventningene i telemarkedet heller ikke har slått til - står Cisco skaddeskutt tilbake. I tillegg står deres Internettsatsing i fare for å bli rammet av sesongens nye sykdomsepidemi - "Enron-effekten".

Cisco var sentralt plassert for Den Nye Økonomien. De leverte mesteparten av det utstyret som var nødvendig for å skyfle data gjennom Internett. Men Cisco markerte seg også på en annen måte: De brukte Internett til å effektivisere sine forretningsprosesser på en måte som er blitt et skole-eksempel for mange andre bedrifter.

Og i tillegg - de lyktes på et område som svært få andre har klart: De vokste ved å kjøpe opp bedrifter, og lyktes med å få synergieffekt ut av oppkjøpene.

Alt dette gjorde Cisco til verdens mest verdifulle selskap målt i børsverdi (27. mars 2000). Siden har det gått nedover som følge av nedgangen i Internett-markedet og telekom-sektoren. Det er forståelig. Men mange har begynt å stille spørsmål om hva Cisco egentlig oppnådde i sin storhetstid, og hvordan de skal komme seg igjen.

Hva oppnådde Cisco?

Cisco har hatt telemarkedet som sitt største forretningsområde, og hadde nær monopol (80 prosent) i markedet for rutere. De benyttet denne posisjonen til å ekspandere inn i stadige nye områder innen nettverksteknologi, fra avanserte svitsjer for telemarkedet, til linker fra Internett til hjemme-PC-ene, fra utstyr til optiske fibre til trådløs kommunikasjon. Og ikke minst: Internet-working Operating System (IOS) skapte et sømløst samspill mellom ulike teknologier.

Cisco var selve kongen innen nettverksteknologi til telemarkedet og Internett.

Nå går det meste på billigsalg, slik det gjør i markedet forøvrig. Marginene er blitt mindre, markedsandelene har sunket (slik det vanligvis skjer for markedsledere i nedgangstider), og Cisco har måtte melde om tap, med raskt synkende børsverdi som resultat.

Men det mange har spurt seg om er om Cisco faktisk noengang var så lønnsom som tallene fra de gode tider egentlig sa. Det går en historie (gjengitt i Business Week) om hvordan Cisco hausset opp aksjeprisen ved kvartalsavslutningen for ett år siden. Det Internett-baserte regnskapssystemet gir oversikt over situasjonen i løpet av 24 timer; regnskapet blir gjort opp dag for dag. Det ga Cisco en utrolig god styring på sin virksomhet. Men da det syntes som Cisco ikke ville nå sine regnskapsmål, ble folk ved varelageret i San Jose satt til å pakke varer og bære ut til rampen i ekspressfart for å få dem registrert som "solgt" i regnskapssystemet.

Det lyktes bare til en viss grad. Målene ble ikke nådd og Cisco-aksjen falt 13 prosent. Men dette avslørte også et annet problem. Det Internett-baserte regnskapssystemet skulle sørge for at varene ble levert direkte til kundene med minimalt av lager for å redusere faste kostnader og arbeidende kapital. Men 60 prosent av varene som Cisco selger leveres av underleverandører - direkte til kundene. Regnskapssystemet tar ikke hensyn til dette. Det viser derfor feilaktig effektiviseringsprosent. Pinlig for Cisco. Men kanskje enda mer pinlig for revisorselskapet. Etter Enron-skandalen har det dukket opp flere eksempler på kreativ bokføring i flere selskaper som anerkjente revisorselskaper har sett igjennom fingrene med. Hvis de da ikke har vært direkte ansvarlige for dem.

I Ciscos eksempel har i det minste det Internett-baserte (og meget positivt omtalte) regnskapsopplegget, fått seg en alvorlig knekk.

Hvordan skal Cisco komme tilbake til gamle høyder?

En ting er sikkert, det kan ikke skje gjennom oppkjøp.

Risikovillig kapital står ikke lenger klar til å finansiere slike oppkjøp. Cisco selv kan ikke finansiere oppkjøp med aksjer som stadig faller i verdi. Oppkjøp kan derfor kun gjøres ved kontant oppgjør. Penger på bok har imidlertid Cisco nok av. Men det er et spørsmål om aksjeierne vil tillate flere oppkjøp. Også her har det falt flere skjeletter ut av skapet: Det viser seg de fleste oppkjøpene har vært mislykket, enten ved at ledelsen og de ansatte kort tid etter oppkjøpet forlot Cisco, eller at Cisco ikke har klart å få til den synergi-effekt som en ønsket.

Bare ett oppkjøp har vært vellykket så langt, men det vil fremdeles ta flere år før de får igjen for sine investeringer - hvis noen gang.

Cisco må satse på nye produkter til nye markeder. De mener at dette er markeder som vil etterspørre systemer som leverer IP-telefoni, trådløst utstyr til hjem og arbeidsplass, fiberoptisk utstyr til tettbygde strøk, og utstyr for datalagring. Det siste er utvilsomt et stort område, men hvor det er mange om benet. De andre områdene har usikre fremtidsutsikter i den forstand at markedet foreløpig ikke synes å ta av.

Så Cisco befinner seg i et presset marked, med små muligheter til å fortsette sin vekststrategi, men med krav om å utvikle egne produkter på egen kjøl til markeder som ennå ikke har modnet helt.

Lett skal det ikke bli.

Til toppen