Nettutstyrsgiganten Cisco presenterer en ny arkitektur for digitale tjenester i trådløse nettverk. Den sentrale ideen er å legge et samlende skall rundt alle typer trådløse nettverk – WLAN. Wimax, GSM, 3G, 4G, Zigbee, LTE og så videre – som alle tjenester, alle brukere og alle slags klienter kan forholde seg til.
– Poenget er å legge intelligensen i selve nettverket, og gi brukerne følelsen av å være knyttet til ett allestedsnærværende nett, forklarer Nils Ove Gamlem i Cisco Norge.
– Det er nettet selv som skal håndtere brukerens overganger mellom for eksempel WLAN og GSM når man beveger seg inn og ut av dekningsområder til aksesspunkter. Et annet eksempel er at det som trengs for å tilpasse en tjeneste til et gitt apparats grensesnitt – skjermstørrelse, båndbredde og så videre – også skal legges inn i nettet. Den nye arkitekturen sørger også for at det blir langt enklere enn i dag for personalet som skal drifte miljøer der brukere er mobile, har tilgang til flere typer nettverk, og skal gis tilgang til tilpassede tjenester uavhengig av hva slags nett og hva slags apparat de bruker for å nå tjenestene.
Arkitekturen er døpt «Motion», en slags forkortelse av mobile solution.
– De første produktene for denne arkitekturen rettes mot bedriftsmarkedet. Etter hvert håper vi på å få gjennomslag for Motion hos teleoperatørene. Da kan arkitekturen også få vidtrekkende følger for forbrukermarkedet, sier Gamlem.
Det Cisco håper på, er en gjentakelse av det de opplevde etter lanseringen av AVVID-arkitekturen (Architecture for Voice, Video and Integrated Data) i 1996. AVVID-produktene lot selskaper som Telio etablere tjenester for IP-telefoni til forbrukere og småbedrifter.
– Vi mener Motion-arkitekturen svarer til aktuelle trender og krav i markedet. Undersøkelser, blant annet fra Yankee Group, tyder på en nærmest eksplosiv vekst i mobile medarbeidere. Hver fjerde ansatt kan i dag betraktes som mobil. Antallet vil nå 878 millioner i løpet av 2010. Bruken av flere typer nett fra samme apparat bekreftes av økende etterspørsel etter mobiltelefoner med både WLAN og GSM/3G.
Bedrifter som ønsker å legge opp sine interne tjenester slik at mobile medarbeidere kan jobbe mest mulig effektivt, erfarer at eksisterende verktøy ikke strekker til, ikke minst når de skal forholde seg til det brede utvalg av moderne mobiltelefoner.
– I Cisco har vi selv erfart at det ikke er mulig å standardisere på ett begrenset utvalg av mobiltelefoner. Selv om reglene påbyr Nokia eller Samsung, er det mange som foretrekker og følgelig bruker iPhone. Det er bare én løsning på dette: Lage en arkitektur som gjør det like enkelt å forvalte mobile tjenester til alle typer telefoner.
At målgruppen i første omgang er bedrifter, innebærer at arkitekturen må løse andre utfordringer enn dem man møter i forbrukermarkedet. Gamlem oppsummerer de bedriftsspesifikke utfordringene i fire punkter:
- Brukernes apparater, det vil si mobiltelefoner, bærbare PC-er med mer, skal sikres, driftes og spores med utgangspunkt i regler for bruk og tilgang.
- Tjenestene skal være tilgjengelig i alle trådløse nett, enten man er hjemme, på arbeidsplassen eller i det offentlige rom, uavhengig av hvilket apparat man bruker.
- Applikasjoner må ha sikker tilgang til informasjon på tvers av ulike typer nettverk. Vil man flytte en intern videokonferanse fra en stasjonær PC til en mobiltelefon mens konferansen pågår, skal forbindelsen krypteres dersom den flyttes til et offentlig nettverk, og dette skal være umerkelig for brukeren.
- Brukeren skal oppleve rolletilpassede tjenester uavhengig av hvilket nettverk som bærer forbindelsen til enhver tid.
– Fordringene til sikkerhet og rollebaserte tjenester er svært strenge. Vi kan for eksempel tåle at tilgang til pasientjournaler ikke krypteres spesielt så lenge man er på sykehusets interne nett, men vi kan ikke tillate at forbindelsen ikke krypteres når tilgangen skjer hjemmefra eller over et offentlig nett.
Et tilbakevendende problem som Cisco mener skal løses gjennom Motion-arkitekturen, er synkronisering av informasjon mellom enheter.
– Her er det et hav av leverandørspesifikke applikasjoner og tjenester som vi er nødt til å forholde oss til. Vår ambisjon er å ha ett sett med API-er [programmeringsgrensesnitt] som kan håndtere alt mulig. Da vil nettet kunne sørge for korrekt synkronisering av avtaler, oppgaver, kontakter og e-post mellom for eksempel Exchange og alle slags mobiltelefoner, også iPhone og Symbian-baserte apparater.
Da bortfaller behovet for å ty til spesielle løsninger fra for eksempel Nokia. Argumentene mot iPhone i bedrifter blir også irrelevante. Gamlem presiserer at dette er et mål for arkitekturen. Ikke alt kan implementeres fra og med de første produktene.
– Poenget er at metodene som skal brukes, er klare. Et eksempel er overføring av en samtale fra intern trådløs IP-telefoni til GSM. Det vil skje ved at systemet forutser at man er i ferd med å bevege seg utenfor den interne rekkevidden. Mens den opprinnelige samtalen pågår, initieres en ny samtale med samme partner over GSM-nettet. En kort stund pågår samtalen over begge forbindelsene, før WLAN-samtalen brukes. Det skjer uten brukermedvirkning, og uten at man trenger en spesiell klient for mobil «roaming».
Klienten man må ha, er spesifikk for hele arkitekturen, og tar seg av alle funksjoner, som tilstedeværelse, oppringing i bakgrunnen, tilbakemelding om apparatets egenskaper og så videre. Klienten, Unified Mobility Client, tilrettelegges for alle plattformer for mobiltelefoner og PC-er, samt fasttelefoner og andre typer apparatur.
Motion-arkitekturen har fire nivåer: Laget over selve den mobile klienten dreier seg om nettverkstilgang, altså WLAN, Wimax, GSM, 3G og så videre. Det tredje laget er døpt «mobilitetstjenester»: Det sikres nettverkstilgang gjennom forente kontrollere («unified wireless network controller»). Dette tredje laget er kjernen i arkitekturen, og henvender seg til det øverste (fjerde) laget gjennom et åpent API som er avhengig av mellomvare nederst i det øverste laget. Det øverste laget, applikasjonslaget, omfatter alle mulige tjenester og applikasjoner, fra konferanser, tilstedeværelse og meldinger, til sporing, adgangskontroll og sikkerhet, samt bedriftstjenester som kunderelasjoner, forretningssystemer og styring av leverandørkjeder.
Det første produktet der Motion-arkitekturen implementeres, er en boks med spesielt tilpasset programvare, døpt Cisco Mobility Services Engine. Som det går fram av navnet plasseres det i arkitekturens tredje lag, og tilbyr et rammeverk for kontekstavhengige tjenester, tilpasset trådløs inntrengervern, sikkerhet på selve klienten og intelligent mobil roaming.
– «Kontekstavhengig» betyr at applikasjonene [i det øverste laget] kan spore hvor apparatet og brukeren befinner seg, hva slags nettverk som er i bruk og hvilke egenskaper det har, som båndbredde og forsinkelse. Avhengig av sensorer på klienten kan den overvåke faktorer som luftfuktighet og temperatur. Videre kan man innhente informasjon om klientens operativsystem og skjerm, samt identitet til både bruker og enhet.
Det innebærer blant annet at tjenester kan tilpasses enheten de skal oppleves på, og at man kan legge til rette for lokaliserte tjenester.
– Et bevisst forhold til båndbredde vil si at man kan legge opp til at bilder tilpasses klienten før de overføres. Det har jo ingen hensikt å belaste nettverk med store bilder når de skal vises på en mobiltelefon med begrenset prosessorkraft, skjerm og båndbredde.
Gamlem ser for seg hvordan informasjon om tilstedeværelse – den som gjør at kontaktlister viser hvorvidt folk er tilgjengelig for samtaler eller eventuelt bare for korte lynmeldinger – ikke bare kan oppdateres automatisk fra andre tjenester i nettverket, men også selv påvirke innstillinger på klienten.
– Et eksempel er at kalenderen ikke bare automatisk setter statusen din til «opptatt» når du er på møte, men også innstiller telefonen til «lydløs». Og som sagt: Dette vil kunne gjøres uavhengig av operativsystem og apparat.
Flere typer sporingsteknologi, også RFID, kan integreres i systemet.
– I offshore-miljøer vil det for eksempel være mulig å tagge alle om bord, slik at man i enhver situasjon alltid har et klart bilde av nøyaktig hvor folk er. Ved evakuering i en krisesituasjon kan dette spare liv. Sykehus bruker i dag personsporing for å sikre at det alltid reageres raskt når pasienter ringer etter hjelp. Det vil kunne integreres med andre nettjenester med Mobility Services Engine.
Fysisk sett er denne boksen en rack enhet med en høyde på 1 U. Prisen på de første modellene varierer fra 7000 dollar til 19 000 dollar, avhengig av utrustning. Hver boks kan håndtere opptil 6000 mobile klienter. Har man flere klienter, kan boksene stables oppå hverandre.
Les også:
- [05.05.2009] - GSM-gullegg vil forsvinne
- [04.02.2009] IP-telefon med dingsefaktor
- [28.08.2008] Cisco kjøper åpent alternativ til Exchange
- [06.08.2008] Jevn vekst og usikre utsikter for Cisco
- [25.07.2008] IBM skal sikre norske egg og koteletter
- [18.06.2008] Mobil Wimax i Amsterdam
- [12.06.2008] Ble børsvinner ved å avsverge Wimax
- [07.05.2008] Cisco-tall letter stemningen innen IT
- [14.03.2008] IBM Norge satser på «tele-tilstedeværelse»
- [07.03.2008] Snart kan alle lage programmer til iPhone
- [04.03.2008] Superruter fra Cisco håndterer alle tjenester
- [21.02.2008] Telependling snur opp ned på telegigant
- [07.02.2008] Cisco tjener godt på IP-telefoni og routere
- [21.08.2007] Cisco og Microsoft i tettere samarbeid
