Som digi.no skrev i juli i fjor, vil Samsung i løpet av 1999 kunne levere en 1 GHz-versjon av Alpha-brikken. Samtidig varslet Compaq, som gjennom oppkjøpet av Digital Equipment Corporation overtok Alpha-teknologien, at prisene på Alpha-baserte datamaskiner skulle reduseres sterkt.
I dag kan The Register avsløre at Samsung og API (Alpha Processors Incorporated) går over til en .13 mikron-prosess i 2001, og at den aluminiumsbaserte 1 GHz-brikken, som kommer på markedet på tampen av inneværende år, raskt vil bli etterfulgt av en kopperbasert Alpha-brikke på 1,1 GHz (1100 megahertz). Også denne prosessor-versjonen av EV68-plattformen skal være klar innen utgangen av 1999.
Mot utgangen av neste år vil API-konsortiet introdusere den såkalte EV7 kopper-plattformen, med klokkehastigheter opp mot 1,1 GHz, mens EV8 kopper-plattformen trolig kommer på markedet i 2001 med klokkefrekvenser opp mot 1,4 GHz.
Toppsjefer i Intel har tidligere uttalt at Alpha-prosessoren ikke har en sjanse mot Intels fordi Compaq neppe vil ha, eller ta seg råd til fabrikkinvesteringene som kreves for å nå sine ambisiøse ytelsesmål. The Registers kilder fnyser av uttalelsen, og sier at dette uansett vil bli løst av Alpha-konsortiet.
Når det gjelder Intels prosessorutvikling er meldingene svært motstridende:
Som digi.no skrev i forrige uke lover Intels prosessorsjef Albert Yu at selskapet er i rute med sin første 64-bits prosessor, Merced. De første prøvebrikkene skal være klar i sommer, men du må vente ytterligere et år før du kan kjøpe en Merced-server. I løpet av april skal Intel begynne å dele programvaren produsentene trenger for å starte koding av Merced-programvare for alvor.
Med sin 64-bits arkitektur og andre forbedringer skal Merced og etterkommerne løfte Intel og PC-produsentene opp i stormaskindivisjonen. Lanseringen av den nye såkalte IA-64 arkitekturen blir den viktigste lanseringen Intel gjør siden introduksjonen av 80386-prosessoren som løftet PC-brukere fra 16- til 32-bits databehandling. Intel har bare gitt indikasjoner på ytelse, men hinter om en hastighet på én gigahertz, det dobbelte av toppfarten til dagens raskeste Pentium III.
Intel viste frem en modell av Merced under sitt møte i Palm Springs nylig - en prosessor som med all nødvendig innpakking og kjøleribber veide hele 170 gram og målte rundt 8 x 13 cm.
Det har imidlertid gått spekulasjoner om at Merced ikke blir rask nok, og at Intel satser mer på neste versjon, som lever under kodenavnet McKinley. Denne brikken ventes i produksjon høsten 2001.
Først i år 2003, forteller Intel, kommer PC-versjonene av de nye 64-bits brikkene. Intel planlegger å lage de såkalte Madison og Deerfield-brikkene med kretsbaner som bare er 0,13 mikron brede, en halvering av dagens smaleste kretsbaner.
Det som ser ut til å være sikkert er at Intel, ved hjelp av ny prosessteknologi, vil kunne levere prosessorer med klokkehastighet på 667 MHz mot slutten av 1999. Intel skal nå ha opprettet en 0,18 mikron produksjonsprosess. Denne skal kunne begynne masseproduksjon av prosessorer i tredje kvartal i år.
Prosessorene Intel produserer nå er laget med 0,25 mikron prosessteknologi. Men ifølge Linley Gwennap, sjefredaktør i Microprosessor Report, vil overgangen til den nye prosessteknologien gjøre Intel i stand til å levere prosessorer med klokkehastighet på 600 MHz den dagen masseproduksjonen starter. Teknologien vil deretter videreutvikles slik at 667 MHz-utgaven kan bli klar innen slutten av året. En 800 MHz-utgave ventes til neste år.
Men også Intels viktigste konkurrenter, AMD og Cyrix er snart klare for overgangen til 0,18 mikron prosessteknologi. Gwennap mener likevel at disse selskapene fortsatt vil ligge tre til seks måneder bak Intel når det gjelder teknologiutvikling, noe som utgjør ett eller to hastighetsnivåer for prosessorene.
I januar kom meldingen om at AMD vil begynne å produsere prosessorer basert på IBM og Motorolas kopperteknologi, og at AMD dermed vil kunne lansere en 1000 MHz K7-prosessor tidlig i år 2000. Denne prosessoren vil produseres ved AMDs nye produksjonsanlegg i Dresden i Tyskland - en fabrikk spesiallaget for å bruke kopper som ledere i databrikker.
Intel har ikke noen avtale med IBM om bruk av IBMs kopperteknologi. Dette betyr at selskapene som har tilgang til teknologien vil kunne få et forsprang på Intel. Det er har aldri tidligere skjedd på x86-plattformen.
