Compaq-skuta lekk

Michael D. Capellas får ikke akkurat noen drømmestart på sin nye jobb som toppsjef for Compaq. Onsdag la dataselskapet fram stygge tall for andre kvartal: Verdens største PC-produsent tapte 184 millioner dollar, og nå varsles nye dramatiske jobbkutt.

Omsetningen fortsetter å balle på seg for Compaq. Salget økte med 17 prosent, opp fra 5,83 milliarder dollar i andre kvartal i fjor til formidable 9,42 milliarder i tilsvarende periode i år. Omsetningstallene for fjoråret inneholdt imidlertid ikke salget fra oppkjøpte Digital Equipment Corporation (DEC). Sammenlikner en andre kvartal 1999 med Compaqs første ser en at salgsøkningen kun er marginal.

Pengene som kommer inn i butikken holder ikke lenger for å dekke det det koster å drive Compaq.

Kostnadsreduksjon blir dermed oppgave nummer én for den ferske Compaq-sjef Michael D. Capellas: Han varsler restruktureringskostnader i tredje kvartal på mellom 700 og 900 millioner dollar. Capellas akter å legge ned produksjonsfasiliteter og fjerne inntil 8000 av Compaqs ansatte - tilsvarende elleve prosent av selskapets arbeidsstokk, skriver selskapet i sin resultatmelding.

Jobbkuttene kommer i tillegg til de 19.000 ansatte som ble annonsert i fjor i forbindelse med overtakelsen av den gamle IT-storhet DEC.

Compaq snublet for første gang for vel et år siden, da selskapet sammen med IBM hadde bygget opp for store lagre og måtte kjøre et større brannsalg for å kvitte seg med ukurante varer. Nå er selskapet midt oppe i en kamp med sine salgspartnere fordi man føler seg tvunget av Dell til å starte direktesalg over Internett. I tillegg sliter Digital-delene av selskapet med å tjene penger. Med Digital arvet Compaq en serie konkurrerende operativsystemer og prosessorteknologier.

Compaqs problemer ble for alvor satt på agendaen da selskapet 18. april sparket Eckhard Pfeiffer fra sjefsstolen. Tyske Pfeiffer var mannen som gjorde Compaq til et av verdens største dataselskaper, men dét var ikke godt nok for den mektige styreformann Benjamin Rosen, som slett ikke syntes Compaq hadde nådd sine mål de siste to årene.

Oppsigelsen kom bare en uke etter at selskapet gikk ut med en advarsel om dårligere kvartalsresultat. Pfeiffer skyldte først på konjunkturene, men etter hvert ble det klart at problemene stort sett begrenset seg til Compaq - en skjebnens ironi, vil kanskje mange si, for da Pfeiffer overtok roret i 1991, var Compaq en mindre og dyr kvalitetsleverandør av PC-er. Gjennom aggressive priskutt og et tett forhold til Intel og Microsoft skapte Pfeiffer verdens største PC-leverandør. I 1991 omsatte Compaq for "bare" 25 milliarder kroner, mens selskapet i år trolig vil omsette for over 300 milliarder kroner. Nå slites imidlertid Compaqs marginer i filler av den PC-priskrigen de selv startet tidlig på 90-tallet...

Resultatet i inneværende års andre kvartal bærer preg av å være skviset mellom økte kostnader, skjerpet priskonkurranse og skuffende salg. Priskuttene førte til at Compaqs bruttomargin skrumpet til 21 prosent av salget i andre kvartal - ned fra 25 prosent i første kvartal.

Noen uker før gårsdagens presentasjon av tallene for andre kvartal, varslet Compaq markedet om at selskapet kunne tape så mye som 260 millioner dollar, eller 15 cents per aksje. Nå ble det ikke så ille, men ille nok til at Capellas ser at de varslede jobbkuttene må gjennomføres innen utgangen av 1999. Økt vekst og ditto fortjeneste skal igjen bli å finne hos Compaq allerede fra januar 2000, er Capellas mål.

Capellas sier til Wall Street Journal at restruktureringstiltakene skal medføre årlige innsparelser på driften på formidable to milliarder dollar. Jobbkuttene alene skal utgjøre 700 millioner dollar, mer effektiv produksjon og distribusjon skal utgjøre en halv milliard dollar, mens 430 millioner dollar skal hentes på fabrikk- og virksomhetsnedleggelser. Ytterligere 400 millioner dollar vil komme fra majoritetssalget av web-virksomheten AltaVista til CMGI Inc.

Bankerott er Compaq dog ikke om noen skulle tro det: Selskapets kontantbeholdning er på solide 2,85 milliarder dollar - godt over 22 milliarder kroner - men de dårlige tidene har tæret hardt på ressursene: For ett år siden var beholdningen på 4,59 milliarder dollar.

Til toppen