Da e-postsnoking ble politisk korrekt

Hvorfor er det verre at en leder leser sine ansattes e-post, enn at FrP kaprer den til statsministeren?

I forrige uke ble en retorikers uholdbare dobbeltrolle avslørt, blant annet fordi en e-postmelding som skulle til statsministerens kontor, havnet hos den private bedriften SMK i Molde. Daglig leder i SMK, medlem og tillitsvalgte i den lokale avdelingen av Fremskrittspartiet, skjønte den politiske sprengkraften i meldingen, og sendte den sporenstreks videre til partiledelsen i Oslo.

Arbeiderpartiet og retorikeren med Janus-ansikt ble begge utsatt for berettiget harme. Fremskrittspartimannen som ikke bare tillot seg å lese et brev som åpenbart var adressert til andre, men attpåtil offentliggjorde den for å la partiet å innkassere en politisk gevinst, gikk derimot stort sett fri.

Hadde retorikerens anbefalinger vært nedtegnet på papir, lagt i en konvolutt og så feiladressert SMK Molde framfor SMK Oslo Dep, ville alle skjønt poenget: Man åpner ikke andres brev. Man leser ikke andres brev. Man sender ikke brev videre til andre for at de skal oppnå en politisk gevinst de ellers ville gått glipp av.

I Fremskrittspartiet gjelder tydeligvis en unntaksbestemmelse: Dersom det er til vår fordel, kan vi offentliggjøre hva som helst. Og denne vilkårlige og prinsippløse unntaksbestemmelsen ser ut til å ha bred aksept, i skadefryd over at Arbeiderpartiet er tatt på fersken i en annen prinsippløs gjerning.

Det er viktig å verne om hvilke prinsipper som bør gjelde for e-post. Man leser ikke andres e-post, selv om den skulle være feiladressert. Man sender ikke andres feiladresserte e-post videre til totalt uvedkommende. Det skal ikke være nødvendig å forsyne hver e-post man sender, med en hale der man forklarer at den ikke skal leses av andre enn den rette mottakeren.

Da generalsekretæren i Redningsselskapet ble avslørt for å ha lest sine ansattes e-post, var reaksjonen at dette var et utilbørlig overgrep mot de ansattes personvern, selv om meldingene var skrevet på selskapets brevark – les selskapets domene – og selv om ingen kan ha prinsipielle innvendinger mot at en leder setter seg inn i korrespondanse som er ført på vegne av selskapet hun leder.

I tilfellet med Fremskrittspartiet og e-posten til statsministerens kontor, er den ultraprivate refleksen som fikk godtfolk til å harmes over Redningsselskapets leder, plutselig helt borte. Fra å være et avskyelig overgrep, ble e-postsnoking plutselig politisk korrekt. Fremskrittspartiet leser statsministerens e-post, men etter reaksjonene å dømme er personvernperspektivet over denne handlingen helt fraværende.

Det er behov for å rydde opp i tankegangen og omgangen med e-post. Prinsippene er enkle: Ikke les eller videresend e-post som ikke er adressert til deg. Skriv din private e-post med din private e-postadresse, og bruk bare bedriftens e-post i embets medfør.

Og Janus-mannen bør merke seg følgende: Neste gang du har retoriske råd til Jens, send e-posten fra din private e-postadresse til Jens’ private e-postadresse. For en valgduell mellom Siv og Jens er vel strengt tatt ikke et emne for statsministerens kontor?

    Les også:

Til toppen