(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)
Intuit har alltid blitt fremstilt som den eneste som har klart å stå i mot Microsoft, til tross for at de ble tilbudt en meget god pris for å bli kjøpt opp. Det faktiske forhold er imidlertid at Intuit var mer enn villig til å bli en del av Microsoft. Det var Microsoft som sa nei.
«Det skulle en norsk husmors klage over hvor vanskelig det var å føre husholdningsregnskap, til å skape et firma som kunne slå Microsoft».
_logo.svg.png){kind=logo}
Nå er et slikt utsagn temmelig tabloid, men inneholder dog en del sannhet. Den norske husmoren er Signe Østby, datter av den norske konsulen i Wisconsin. Hun har en MBA-utdanning derfra og jobber som merkevarekonsulent hos Proctor & Gamble. Hun er gift med Scott Cook som også hadde arbeidet hos Proctor & Gamble, men som på den tiden uttalelsen falt, jobbet i konsulentfirmaet Bain.
Konas frustrasjon over hvor vanskelig det var å føre husholdningsregnskap, satte ham på den ideen å lage et IT-basert husholdningsregnskap for hvermansen. Dette var i 1983. PC-en var to år gammel og – mente Cook – trengte en «killer-applikasjon». Skulle PC-en ha en sjans i hjemmemarkedet måtte det også ha applikasjoner som passet til hverdagslivet.
Sammen med Tom Proulx startet han firmaet Intuit og laget programmet Kwik-Chek. Navnet indikerer hva forretningsideen var: Intuit (= intuitiv) skulle signalisere at dette var et enkelt program med et enkelt brukergrensesnitt. Kwik-Chek indikerte at det simulerte sjekkbruk. Kwik-Chek ble senere endret til Quicken (betyr noe sånt som stimulans, oppkvikning).
Etter en noe nølende start, tok firmaet for alvor av i 1986. Hovedgrunnen var at det kunne tilby programvaren på både PC (DOS) og Apple. Samme år ble Intuit børsnotert.
Så kom den første utfordringen fra Microsoft.
Det var åpenbart at Quicken også måtte leveres for Microsofts nye operativsystem Windows. Microsoft kom her Intuit i møte ved å tilby et samarbeid. Det var på det tidspunkt Microsoft var i ferd med å utrydde alle andre leverandører av applikasjoner til PC-er. Microsoft hadde utviklet et tilsvarende program som Quicken, nemlig Money, som hadde hatt en svært begrenset suksess. De var derfor interessert i å tilby markedet et alternativ.
Her hadde vi derfor tilsynelatende en vinn-vinn-situasjon: Intuit trengte en Windows-versjon, Microsoft trengte et bedre produkt – følgelig ble et samarbeid foreslått og innledet.
Det begynte med at Microsoft gjennomførte en grundig granskning av Quicken. Det tok lang tid, for så å bli avsluttet med at, nei, dessverre så ikke Microsoft verdien av et slikt samarbeid lenger.
Intuit skjønte hva dette innebar: Microsoft vil lansere en Windows-versjon av Money bygget på den kunnskapen de hadde ervervet seg gjennom å studere Quicken.
Intuit måtte nå snu seg rundt og lage en Windows-versjon hurtigst mulig. Kom Microsoft dem i forkjøpet ville løpet være kjørt.
Intuit tapte den kampen. Microsoft lanserte Money for Windows i september 1991. Quicken for Windows kom et halvt år etter. Men til syvende og sist vant Intuit kampen om markedet. Money var nemlig en meget forenklet versjon av Quicken som ikke hadde de funksjoner som markedet etterspurte. Så Intuit kom sent, men godt, rett og slett fordi de kjente markedets behov bedre enn Microsoft.
Neste utfordring kom allerede i 1993. Da satset Microsoft på en regnskapspakke til små og mellomstore firmaer, kalt Microsoft Profit. Intuit tok utfordringen, og vant også det slaget. Denne gangen var Microsofts produkt ikke enkelt, men tvert i mot, meget komplisert. Det var slett ikke bygget for små bedrifter og enkeltmannsforetak Igjen viste de at de ikke kjente sine kunders reelle behov. (Men Intuit fikk også problemer med sitt tilsvarende produkt OuickBooks på grunn av de mange feilene den første versjonen hadde).
Intuit utviklet flere finansielle produkter som pensjons- og skatteplanlegging og så videre. Intuit begynte nå virkelig å ta av. Så – i 1994 - kom det en e-post fra Bill Gates. Han ville kjøpe Intuit.
Det som nå følger er en av de selsomste begivenheter i IT-historien.
Det var ikke noen umiddelbar begeistring i Intuit for å bli kjøpt opp av Microsoft (selv om mange ville bli svært rike). Motstanden og skepsisen var imidlertid større lenger nedover i rekken enn hos ledelsen i Intuit. Cook og co. innledet forhandlinger med Microsoft, men på en betingelse: Microsoft skulle ikke få tilgang til annet enn offisiell informasjon om produkter, økonomi og så videre. Klok av skade ville de ikke risikere at Microsoft brukte anledningen til å sette seg inn i Intuits kunder og produkter for så å bryte forhandlingene og i stedet lansere sine egne produkter.
En ferdig avtale kom i stand 13. oktober 1994. Ting tyder på at Intuit nærmest dikterte betingelsene i avtalen på slutten, så ivrig var Microsoft på å erverve seg Intuit.
Intuits forhandlere returnerte til hovedkvarteret og innkalte umiddelbart til allmannamøte via videokonferanse. Stemningen var høy – Cook laget for spøk en presentasjon som viste alle de gode sidene ved dette oppkjøpet, for eksempel at alle ville få nytt visittkort, at Intuits T-skjorter nå kun hadde samlerverdi, at Intuit ville få gratis brukerstøtte på alle Microsofts produkter, at det nå ville bli lettere å spionere på Microsoft, og – ikke minst – at medarbeidermøter heretter ville holdes i California.
Den enkelte ansatte tok i mot spøken noe mer behersket enn ledelsen.
Microsoft på sin side informerte de ansatte på en litt annen måte – for å si det forsiktig.
De ansatte i produktgruppen for Money ble kalt inn til et møte på et hotell utenfor Seattle. De stusset ved at det var så mange sikkerhetsvakter der. Der fikk de vite at Money skulle selges til Novell. Da skjønte de årsaken til det store sikkerhetsoppbudet. Dette var børssensitiv informasjon. De måtte forbli på hotellet til børsen stengte, og hadde ikke anledning til å ta telefoner eller på annen måte komme i kontakt med omverden. De ansatte i Money var sjokkert både over nyheten og behandlingen.
Et slikt oppkjøp måtte godkjennes av det amerikanske konkurransetilsynet. Det var alle inneforstått med, også at det kunne ta noe tid. Men Intuit begynte nå etter hvert å kjenne Microsoft fra en annen side enn under forhandlingene. I stedet for å hjelpe konkurransetilsynet med å gjøre sin jobb, utviste Microsofts advokater og ledende personell en sterk uvilje, for ikke å si fiendtlighet, mot konkurransetilsynets arbeid. De rett og slett motarbeidet dem. Når tilsynet kom med innvendinger og ba om endringer i avtalen, satte Microsoft – og ikke Intuit – seg konsekvent i mot dette, selv om endringene var rene bagateller.
Godkjennelsen av oppkjøpet dro ut, til Intuits store fortvilelse. Det skapte en usikkerhet i markedet de ikke var tjent med. For Microsoft spilte det imidlertid ingen rolle.
Til slutt måtte Intuit spørre Bill Gates om han egentlig ville gjennomføre oppkjøpet. Svaret var nei. Avtalen ble derfor sagt opp. Men typisk nok kanskje, Microsoft overholdt heller ikke avtalen om når markedet skulle få denne informasjonen. Igjen til skade for Intuit.
Til sist måtte Cook gi beskjed over en intern e-post til de ansatte 19. mai 1995 om at avtalen var sagt opp. Det utløste voldsom jubel fra de ansattes side.
Hvorfor sa Bill Gates opp avtalen?
Noe annet hadde dukket opp som skulle kreve Microsofts oppmerksomhet i lang tid fremover: Internett. Og et lite firma kalt Netscape som utviklet nettlesere.
Microsoft og Intuit har siden levde side om side – hvis det er det riktige uttrykket når den ene er dverg og den andre en mastodont. Intuit ble rammet av nedgangen i IT-markedet som alle andre rundt 2000, men en refokusering på hva Intuit virkelig var gode på – regnskapssystemer for mindre bedrifter, og skatte- og pensjonsplanlegging for bedrifter og privatpersoner – endret situasjonen. Intuit hadde i 2003 over 10 milliarder i omsetning, og et resultat på over 1 milliard kroner!
Ikke verst for et firma som ble grunnlagt på en norsk husmors bekymring over hvor vanskelig det var å føre husholdningsregnskap.
(Boken In$ide Intuit – How the Makers of Quicken Beat Microsoft and Revolutionized an Entire Industry, Suzanne Taylor og Kathy Schroeder, Harvard Business School Press 2003, gir en fornøyelig beskrivelse av Intuits historie. Den bør imidlertid leses sammen med Microsoft Secrets: How the World's Most Powerful Software Company Creates Technology, Shapes Markets, and Manages People, Michael A. Cusumano og Richard W. Selby, The Free Press, 1995).
Les også:
- [19.09.2005] Når forretningsmodellen er et strategisk fortrinn
- [14.02.2005] Slik ble Macintosh unnfanget og født
- [16.08.2004] Da Microsoft ga bort monopolpengene sine
- [14.01.2002] Palm - fra seier til tap
- [10.09.2001] Hvordan Microsoft vant nettleser-krigen
