Da Microsoft ga bort monopolpengene sine

I sommer annonserte Microsoft tidenes utbyttefest. Selskapet har redusert sine vekstambisjoner.

(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)

Microsoft annonserte i sommer tidenes utbyttefest. Det gjorde aksjonærene og aksjemarkedet glade. Men bak dette ligger konturene av et «nytt» og annerledes Microsoft – et Microsoft med reduserte vekstambisjoner.

Microsoft kutter kostnader og deler ut et kjempestort utbytte til aksjonærene for første gang. I bakgrunnen har vi en aksjeverdi som har stått stille de siste tre årene, og en vekst som er mer enn halvert.

Av disse faktorene er det utvilsomt aksjeutbyttet som er det viktigste. Det innebærer at Microsoft kraftig reduserer sitt viktigste strategiske våpen – penger i banken -, penger som er brukt til å kjøpe opp selskaper, eller inngå forlik i spørsmål om patenter eller brudd på konkurranselovgivningen.

Hvorfor i all verden gir Microsoft fra seg sitt viktigste våpen – pengemakten?

Det kan ikke være fordi aksjonærene krever det: Det er i så fall et press Microsoft lett ville kunne stå i mot. Mer sannsynlig er det at de ikke vil utsette seg for – indirekte – press fra konkurransemyndighetene. Det er tross alt monopolpenger – penger tjent på en monopolsituasjon – som de nå gir fra seg til aksjonærene. Penger som de kunne brukt til ny vekst i form av oppkjøp. Og som konkurransemyndighetene hadde lagt seg opp i. Det er ikke for ingenting at oppkjøpet av SAP ble lagt på is.

Nå skal vi imidlertid ikke overdrive effekten av utbyttefesten: Etter at den finansielle operasjon er gjennomført om to til tre år, vil Microsofts kapitalbase være halvert. Men det er tilstrekkelig igjen til både det ene og andre.

Men hovedsaken er denne: Aksjeutbyttet indikerer at Microsoft ikke anser oppkjøp av nye selskaper som aktuell strategi.

Hvordan skal da Microsoft få til økonomisk vekst når de ikke lenger kan kjøpe seg til den? Svaret som Microsoft selv gir, er teknologisk innovasjon gjennom forskning og utvikling. Derfor satser de stort på R&D, cirka 40 milliarder kroner, like stort som alle andre større programvareleverandørers utviklingsbudsjett til sammen. Problemet er at de – foreløpig – ikke har fått noe ut av denne forskningen. Microsoft har ikke klart å skape noe virkelig nytt så lenge de har eksistert. At de vil klare det i fremtiden er derfor mer enn tvilsomt.

Men hvis de ikke kan skape seg vekst gjennom oppkjøp, eller gjennom egen innovasjon, hvordan kan de da vokse? Svaret er enkelt: Microsoft vil – og kan – ikke ha samme vekst som tidligere. Det betyr ikke at det er svekket Microsoft vi ser. Min vurdering er at vi fremover vil se et Microsoft som i enda større grad vil melke sitt eksisterende marked. Men som altså ikke vil skape noe grunnleggende nytt i IT-bransjen.

Dette kan underbygges ved å se på noen fakta om Microsoft:.

  • 60 prosent av inntektene kommer fra monopolproduktene operativsystem og kontorstøtteapplikasjoner. Ingen av dem har gjennomgått noen vesentlig nyutvikling på flere år.
  • Ytterligere 20 prosent kommer fra programvare til database og servere, et område hvor Microsoft på langt nær har samme posisjon som med monopolproduktene. For Microsoft er dette et konkurranseutsatt område hvor deres posisjon springer ut av posisjonen de har på monopolområdet.
  • De siste 20 prosent kommer fra «nye forretningsområder» som MSN, webTV, mobilsystemer, forbrukerelektronikk og nå sist applikasjoner til små og mellomstore bedrifter. I flere av disse områdene har Microsoft problemer med å få fotfeste. Det gjelder ikke minst innenfor mobilområdet og forbrukerelektronikk Samtidig er satsingen på disse områdene ikke et resultat av Microsofts egen innsats, men stort sett basert på oppkjøp eller kommersialisering av andres teknologier. På ingen av disse «nye» områdene har Microsoft oppnådd noe i nærheten av den dominerende stilling som de har innenfor monopolområdet eller på konkurranseområdet. Microsofts satsing på nye områder kan derfor ikke kalles direkte imponerende, men helt dårlig er det heller ikke. Men det er lite trolig at noen av disse nye områdene kommer til å bli «the next big thing».
  • Samtidig har veksten i Microsofts virksomhet falt dramatisk de siste to årene. Den er nå på 5-7 prosent mot 30 prosent tidligere. Det er ingen grunn til å tro at den vil øke igjen gitt den produktportefølje Microsoft nå har.

På den annen side er det liten grunn til å tro at Microsoft ikke vil kunne beholde sin posisjon innenfor kjernevirksomheten (monopolet) i mange år fremover. Kjernevirksomheten vil derfor være en melkeku – om enn ikke fullt så innbringende som tidligere:

Når Microsoft endelig lanserer Longhorn i 2006 (fem år forsinket) vil ventelig PC-markedet få et «kick» – markedsveksten vil øke – slik det skjedde da Windows 95 ble lansert. Til tross for at Longhorn angivelig får færre funksjoner enn opprinnelig planlagt.

Og det er mange mennesker på jorden som fremdeles ikke har PC eller Internett. Av Jordens befolkning på drøye 6 milliarder mennesker er det bare 5 prosent som har en PC, og bare 2 prosent som har tilgang til Internett (i følge World Forum). Microsoft vil derfor ha et stort marked fremover, selv om en må regne med at de tvinges til å selge operativsystem og kontorstøtteapplikasjoner med lavere marginer i årene fremover (som det allerede finnes tendenser til i Asia med «strippede» Windows-versjoner).

Hva er det som kan true Microsofts posisjon?

Linux.

Mange mener – men egentlig håper – at Linux vil utkonkurrere Microsoft. Ingenting tyder på at det vil skje. I dag har Linux 3 prosent markedsandel på PC-er. Analytikere mener Linux vil oppnå maksimalt 7 prosent markedsandel innen år 2007. Grunnen er at Linux verken er så «gratis» eller «enkel» for hvermann som tilhengerne mener systemet er. Peter Hidas har for eksempel i sin spalte i Computerworld mange ganger påvist ulempene Linux har for mange brukere, og at mangel på applikasjoner med mer setter en foreløpig sperre for den virkelig store utbredelsen. I stedet for å være en konkurrent er faktisk Linux en driver for Microsofts utvikling innenfor servermarkedet. Både Linux og Microsoft øker sine markedsandeler på bekostning av Unix.

Striden med EU.

Det vil ta minst 5 år før det finnes noen rettskraftig dom i EU – om noen gang. Og selv om Microsoft skulle bli tvunget til å tilby en «europeisk» versjon av Windows, altså uten MediaPlayer, vil de kunne bruke sin markedsmakt. Ingen vil kunne nekte dem å prise den «europeiske» versjonen til samme pris, eller til og med til høyere pris enn den ordinære versjonen. Markedet vil altså bli tilbudt mindre for en høyere pris. Da vil selvsagt markedet heller ha den ordinære versjonen.

Fortsatte virusangrep.

Dette er utvilsomt Microsofts største utfordring. En ting er at virusangrepene kraftig vil redusere troverdigheten til Microsoft fordi disse som oftest baserer seg på svakheter i operativsystemet. En annen ting er at Microsoft har sett seg nødt til å ta dette så alvorlig at de har måttet bruke langt flere ressurser på dette fremfor utviklingen av Longhorn (med redusert funksjonalitet og senere lansering som konsekvenser).

Summa summarum: Det er lite sannsynlig at Microsoft vil kunne skape noe vesentlig nytt gjennom sin forsknings- og utviklingsavdeling. De har også gitt seg selv begrensede muligheter for å benytte sin store kapitalbase til ny-ervervelser. Microsoft vil derfor i fremtiden måtte konsentrere seg om kjernevirksomheten for å melke den mest mulig.

Microsofts kjernevirksomhet er ikke konkurranseutsatt. Dette vil derfor fortsette å være en god og trygg inntekstkilde for Microsoft i mange år fremover, selv om veksten gradvis blir mindre. Det er ingenting som tyder på at Microsoft ikke vil spille en betydelig rolle langt inn i fremtiden selv om de ikke har annet å leve av enn kjernevirksomheten.

    Les også:

Til toppen