Da Telenor lurte Schibsted

Langt de fleste som har - eller tror de har - peiling på Internett og nye medier, mener at Schibsted gjorde et kupp da de fusjonerte Schibsted Nett med Telenor Online. Det er ikke veldig sikkert at det er en rimelig konklusjon, kommenterer finansredaktør Jørgen Christiansen.

Det er snart to år siden Telenor og Schibsted fusjonerte sine online-virksomheter. Ved fusjonen mellom Schibsted Nett og Telenor OnlineSOL (slik vi kjenner den i dag) dagens lys, og Telenor fikk et solid grep om markedet for Internett-aksess.

I grove trekk var avtalen mellom Telenor og Schibsted satt opp slik at Telenor fikk alle Internett-abonnentene, Schibsted fikk 90 millioner kroner i kontanter (samt en andel av fremtidige abonnenmentsinnekter) og de to selskapene fikk tilnærmet like store eierandeler i SOL.

Når Telenor og Schibsted begge har tatt del i tapssluket SOL, Telenor ikke tjener penger på Internett, Schibsted fikk et solid kontantoppgjør og ser ut til å få stadig større kontroll på mediebitene i SOL - står "synsere" i kø for å mene at Telenor ikke kan ha skjønt hva de har gjort, og at Schibsted virkelig fikk en god avtale.

Vi skjønner konklusjonen, men den er likefullt omtrent så håpløs feil som den vel kan bli.

I dag sitter Telenor med akkurat det som skal til for å gjøre suksess der hvor et teleselskap kan gjøre suksess i en ny medieverden, og litt til.

  • Telenor har det beste søkeverktøyet i Norge gjennom telefonkatalogen og spesielt Gule Sider. Det er mer kommersielt interessant enn hva Kvasir er i dag og trolig noen gang kan bli, ganske enkelt fordi kvaliteten på informasjonen er høyere. Koblet med den oversikten Telenor Nextel har over Internett-adresser og e-post-adresser, skal det godt gjøres å matche Telenor Media.
  • Telenor har gjennom Internett-aksessen, og ikke minst gjennom e-post-tjenesten, et solid grep om norske Internett-brukere.
  • Gjennom sitt kabel-TV-engasjement og sitt digital-TV-engasjement har Telenor også et godt grep om en fremtidig meget spennende plattform for elektronisk handel.

Ikke bare har Telenor nok i sin portefølje til å gjøre en god jobb som "ny" teleaktør. Selskapet har faktisk mer enn nok til å konkurrere med Schibsted om deler av de inntektene som i dag renner i Schibsteds retning.

Et banalt eksempel er de inntektene som genereres i Schibsteds regnskaper fordi norsk næringsliv ønsker å kommunisere med kunder, leverandører og omverdenen generelt. En stadig større del av disse inntektene vil i fremtiden ende opp hos Telenor Media og Telenor Nextel.

Schibsted på sin side har gjennom SOL, Hugin og SOLBørs forsøkt å bygge opp nye medier basert på ny teknologi.

Hugin fungerer etter hensikten, SOLBørs tilbyr funksjonalitet men ikke nyheter, og fungerer foreløpig ikke kommersielt. SOL er som kjent et stort tapssluk.

Hva Schibsted vanskelig kan ha forstått med sin SOL-satsing er at det er to ting som i Internettets barndom fungerer godt:

  • Søkemotorer og katalogtjenester som hjelper folk å finne frem på nettet (Yahoo, Lycos, Excite og Altavista, for å nevne noen).
  • Nyhetstjenester som enten gir stor bredde og oversikt (Nettavisen) eller stor dybde (digi.no)*.

SOL er ikke flink på noen av delene, og har aldri vært fokusert nok til å bli det. ( Vi får se hva ny ledelse og nye konsernansvarlig kan få til, men her snakker vi om fortiden.)

Det Schibsted har gjort innen nye medier som har potensial, er knyttet til eksisterende merkenavn som Aftenposten, VG og TV2 (gjennom NET 2), og altså ikke til avtalen mellom Schibsted og Telenor.

Dessverre har Schibsted måttet bruke så mye ressurser på SOL at de har tillatt seg å være lovlig trege på å utvikle tjenester for stillings- og eiendomsmarkedet. Dermed har man også tillatt etableringen av nye aktører som på sikt er alvorlige trusler for inntektssiden til Aftenposten.

Vi tar vel ikke munnen for full om vi påstår at det var Telenor som kom ut av Online-fusjonen som vinner. Det var nå i hvert fall ikke Schibsted, uansett hva alternativet måtte vært.

---

*) Schibsted har en eierandel i Internett Kanal 1, som gir ut digi.no, på omtrent 19 prosent, red.anm.

Til toppen