(Bilde: )

Fujitsu i Norge

Dag mener Elkjøp presset prisene så mye at det ble blodig for Fujitsu i Norge

 

Fujitsu endte med et negativt resultat på rundt 13 millioner kroner i 2015.

Men den internasjonale industrigiganten skal fortsette å kjempe om å kapre det norske bedriftsmarkedet.

Planene fremover er at alle kontorene i Norden skal være fullverdige Fujitsu-hus med alt det innebærer.

- Øyeblikksbildet for selskapet akkurat nå er at vi driver salg av hardware og tilhørende tjenester som servere og lagring. Vi har vår egne porteføljer for alle ting som er typiske for serverrom – det meste distribueres fra Tyskland og selges i Norge via leverandører som Tech Data Norge og Itegra, sier bedriftsutvikler og tidligere norgessjef, Dag Melheim, i Fujitsu Norge til digi.no.

Mr. Fujitsu

Melheim gikk av som norgessjef i fjor på grunn av helseproblemer.

- I dag har jeg to arbeidsgivere. Det er Nav og Fujitsu. Jeg assisterer selskapet her rundt 12 timer i uken, og har derfor fått en ny rolle. Heldigvis jobber jeg i en bedrift som ønsket å ha meg med videre. Jeg bidrar ute hos kunder med den erfaringen jeg har, konstaterer han.

Melheim har jobbet i selskapet siden slutten av 90-tallet. Internt på huset kalles han Mr. Fujitsu.

Selskapet satser hardt inn mot bedriftsmarkedet. Lindorf og Norsk Hydro er de to største kundene i Norge. Der står selskapet for den totale driften.

- Vi har blant annet service for Hydro i 41 land. Vi tok over avtalen etter Ergo, og Hydro har vært så fornøyde at de fornyet med oss for tre nye år. Avtalen ble også utvidet til å omfatte service og leveranse av desktopmaskiner, forklarer han.

Hjalp Norsk Hydro i Brasil

Ifølge den tidligere norgessjefen er samarbeidet med oljeselskapet fruktbart for begge sider. Fujitsu skal blant annet ha bistått Norsk Hydro da de gikk inn og overtok et brasiliansk firma.

- Brasil har veldig strenge regler for alt som kommer utenfra. Ved hjelp av Fujitsu sin tilstedeværelse var det enklere for Norsk Hydro å gjøre dette oppkjøpet, påstår Melheim.

Fujitsu har rundt 4 500 ansatte i Norden i dag. Av de befinner rundt 40 ansatte seg i Norge.

- Alle kontorstillinger som driver med økonomi og finans server oss med tjenester fra kontorene i Norden. I Norge driver vi stort sett med salg og service. I dag har vi kun en direktekunde i Siemens. Det er med bakgrunn i at vi het Fujitsu Siemens tidligere, og dermed har en global avtale med dem. Maskiner og produkter selges fra distribusjonskanaler, og serves gjennom forhandlere, forklarer Melheim

Skal oppskalere norgeskontoret

Planene for norgeskontoret er å oppskalere, og på sikt drive med drift og vedlikehold via Fujitsu services.

- Vi kan ikke kommentere så mye om dette akkurat nå, men vil komme tilbake med mer informasjon senere.

Om selskapet gjennomfører planene kan det føre til nyansettelser.

- Om det skjer via ansettelser som fyller en ny etasje her på Østensjø eller om det kommer via oppkjøp av en annen bedrift vet vi ikke enda, sier den tidligere norgessjefen.

Fujitsu har nylig lansert nettbrettet, Stylistic R726, som kan forvandles til en laptop. Selskapet har en potensiell avtale med en global norsk aktør om å selge inn 4 000 enheter av bedriftsmaskinen.

- De har den for testing nå, og planen er at avtalen skal signeres om kort tid.

Helt ute av forbrukermarkedet

Fujitsu har trukket seg helt ut av forbrukermarkedet. Det er definitivt strategisk.

- Vi har vært dypt inne i dette markedet, og det var ganske blodig. Vi tapte mye penger på de store europeiske kjedene. For eksempel Elkjøp. De bestilte 50 000 enheter, og kjøpte bare 1 000. Det var derfor et veldig press. Folk vet jo hvordan forbrukermarkedet jobber med å presse prisene. Jeg tror de eneste som har sagt nei til Elkjøp er HP som snudde i døra og gikk, og da kom elektronikkjeden tilbake med halen mellom beina. Eller så har de stort sett fått diktere prisene som de selv vil, påstår han.

Elkjøp er bare et eksempel på en leverandør Fujitsu brukte på denne tiden. Elektronikkjeden har i ettertid fått nye eiere.

For Fujitsu ble denne ferden derfor for dyr. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

- Vi gjorde en politisk beslutning og trakk oss ut av markedet og produserer heller for bedrifter. Det ble rett og slett alt for kostbart å satse på forbrukerne, og det gavnet ingen. De store kjedene gadd ikke å prate med deg om du ikke hadde en notebook til over 20 000 kroner i 2005, nå er det omvendt. De gidder ikke å prate med deg om du ikke har en notebook til under 3 000 kroner. Man vil ha volum. Verden har forandret seg veldig bare de siste 10 årene. Omsetningen skal være hurtig, og prisene skal være lave, sier Melheim.

Elkjøp: - Vi kjenner oss ikke igjen

Men Elkjøp kjenner seg ikke igjen i de påstandene:

- Det er 6-7 år siden vi samarbeidet med Fujitsu sist så det blir vanskelig for oss å kommentere påstandene som kommer derfra. Vi kan ikke si vi helt kjenner oss igjen i fremstillingene. På et generelt grunnlag kan vi imidlertid si at vi har et meget tett og godt samarbeid med de leverandørene vi i dag har på computing, som vi har pleiet og utviklet over flere år, sier kommunikasjonssjef, Øystein A. Schmidt, i elektronikkjeden til digi.no.

Elkjøp sier at selskapet er avhengige av sine leverandører. De forteller også selskapet har en egen interesse av at leverandørene gjør det bra.

- Det gjør at de kan videreutvikle sine produkter og lage enda mer attraktive varer til kundene våre. Forhandlingene med de store aktørene kan selvsagt være tøffe, men det er på mange måter sånn bransjen er. Det må også sies at det er flere store aktører som har forsvunnet fra markedet de siste årene, blant annet Samsung, Sony og IBM. At konkurransen er knallhard, er det ingen tvil om, sammenfatter han.

Forsvaret er stor kunde

Nå er det i all hovedsak bedrift-til-bedrift-markedet som er satsingsområdet til Fujitsu.

- Forsvaret bruker for eksempel våre produkter fordi vi leverer varer som er lagd i NATO-vennlige land. Det kommer flere og flere krav. På samme måte som man skal vite hvor melka kommer fra, vil bedrifter vite hvor teknologen de bruker kommer fra, konstaterer Melheim.

Han kan opplyse at Forsvaret har kjøpt mange tusen notebooks av selskapet bare de siste årene.

- De ville nok vært bedre tjent med å ha kjøpte desktopmaskiner da de fleste av disse maskinene aldri har vært ute av dockingstasjonene sine, sier han.

Men selskapet vil også være med på moroa fremover. De invester derfor store ressurser i forsking og utvikling av nye produkter.

Fremtidsutsikter internasjonalt

For å utvikle seg videre som bedrift må man ta de rette valgene, påstår Melheim.

- Man har investert store midler i dagens maskinarkitektur som ikke er optimal for hvordan verden utvikler seg i dag. Hvilket valg skal man gjøre videre, og gjør man de riktige valgene? Det er de store dilemmaet. Valgene man gjør i dag vil være avgjørende for om bedriten lykkes eller ikke.

Den første bølgen var internett. Den andre bølgen var det mobile nettet, sier Melheim. I løpet av 2020 vil 50 milliarder enheter være tilkoblet internett, ifølge Fujitsu.

- Lyspærer og kjøleskap vil ha en IP-adresse. Dette var også noe av grunnen til at man begynte med IPv6 for å ha nok adresser til å dekke over alle komponentene som vil være tilkoblet. Det kommer rett og slett så mange nye forskjellige nyvinninger hver enste dag som samler inn data om oss. Disse dataene må vi utnytte bedre.

Blant annet utvikler selskapet løsninger som skal gjøre det lettere for pasienter og sykehus.

Offentlige hindringer

Fujitsu tenker seg blant annet at foreldrene til et nyfødt barn skal kunne bli gitt muligheten til å følge med på barnets helsesituasjon fra egen stue når det ligger på nyfødtavdelingen.

- Man samler rett og slett inn så mye data at det kommer til et punkt der sykebilen vil stå ute og vente på deg, fordi man har et system som sier ifra om at man er syk rett før man får et hjerteanfall, sier Melheim til digi.no.

Men Fujitsu vil møte på de samme hindringene i det offentlige som alle andre selskaper når de skal sende ut sensitiv informasjon i sanntid i skyen.

- Man sier hele tiden at dette gjøres med lovgivende myndigheter, men jeg har ikke noe fasit på hvordan man skal gjøre dette på en sikker måte som oppfyller alle krav i Norge. Det er mange spørsmål som kan stilles som gjør at produsenten av teknologien blir svar skyldig. Man må prøve å få til standarder på tvers av EU som gjør det lettere for oss, håper han.

 

 

Til toppen