Dagbladet bremser MMIs web

MMI leverer meningsmålinger til Dagbladet hver måned. Nå har MMI lyst til å publisere disse på sin egen webtjeneste. Men Dagbladet setter bremsene på.

Markeds- og mediainstituttet (MMI) leverer undersøkelser på oppdrag fra Dagbladet. Nå har det oppstått en situasjon mellom klient og kunde som illustrerer en aktuell problemstilling i den digitale verden:

Så du Dagbladet på søndag, la du kanskje merke til at avisen kjørte en tradisjonell politisk meningsmåling. Barometeret har MMI utført på oppdrag fra Dagbladet, og avisen har eksklusiv førsterett til stoffet.

MMI har nylig lansert sin nye webtjeneste som de akter å fylle med redaksjonelt stoff. Et av elementene de kunne tenke seg å benytte, er en oversikt over meningsmålinger. Ikke bare de nyeste, men opinionsmålinger i historisk perspektiv - samtidig som de ønsker å gå i dybden på all informasjonen som kommer ut av spørreundersøkelsene.

Disse opplysningene samles i en database, og MMI kan publisere de nyeste dagen etter at Dagbladet har frontet sitt redaksjonelle stoff. Dermed kommer MMI i direkte konkurranse med sin kunde.

Men avisen i Akersgata sier stopp en halv.

- Vi er i ferd med å utrede om alle data kan bli offentlig tilgjengelige gjennom Dagbladet: på nettet. Det vi viser i avisen nå er kun toppen av isfjellet. Vi arbeider med et opplegg for vår nettutgave uten at jeg vil gå nærmere inn på akkurat hvordan det vil se ut, sier ansvarlig redaktør Harald Stanghelle til digi.no.

- Vi er i diskusjoner med MMI om hvordan vi skal løse dette. Vi diskuterer også på hver vår kant uten at vi har kommet til endelige konklusjoner, sier redaktøren.

Han sier at et av hovedmomentene er opphavsretten til tallene og statistikken.

- Vi må avklare retten til primær kontra sekundær publisering, sier han.

- Vi kan i prinsippet trykke alt som MMI kommer med til oss. Men det er bare i tilfeller med spesielle avvik at vi setter deltaljert bakgrunnsinformasjon på trykk. Vi kjøper en hel pakke, men bruker bare noe. Resten vurderer vi å legge ut på vår nettutgave, sier han.

Han opplyser at det kan dreie seg om geografiske variasjoner, lønnsinntekter, aldersgrupperinger og en mengde demografiske data som ligger bak de ulike partiene.

- I og med at du nå har fått nettverden, vil nok forskningsinstitutter og meningsmålere ofte komme i slike situasjoner. Dette er første gangen akkurat denne problemstillingen dukker opp for vår del. Vi har vanligvis ikke omfattende kjøp av forskningsmateriale, sier han, og innrømmer at det er interessante problemstillinger som dukker opp.

Papirpressens begrensninger åpner for utstrakt bruk av databaser. Dermed kan Dagbladet også treffe lesere som er spesielt interesserte i slike statistikker.

Administrererende direktør Kjell Sletner i MMI vil ikke gi sin versjon av saken:

- Vi har ikke trukket noen endelig konklusjon. Jeg har ikke lyst til å kommentere et kundeforhold da vi er midt i en prosess, sier han.

Til toppen