JUSS OG SAMFUNN

Dagbladet: på nett fyller fem - intervju med en stayer

- Før var vi glade så lenge webutgaven virket - i dag er det ramaskrik i hele avisen hvis vi er nede noen timer, sier Terje Johansen som har holdt ut i Dagbladet: på nettet i 35 internettår.

Herman Berg
8. mars 2000 - 21:27

I studietiden havnet Terje Johansen på desken på deltid i Dagbladet. Han studerte idéhistorie, og ble hevet rett inn i en medieverden med mange nye idéer som ingen kunne forutse hvor skulle ta veien.

Johansen startet i Dagbladet for åtte år siden og startet med Internett tre år senere, noen uker etter at webutgaven var lansert.

Han kom klokken sju og gikk klokken ti samtidig som han forsøkte å gjøre ferdig studiene.

- Utfordringene den første tiden var nokså banale i forhold til hva de er i dag. Det var uenighet med journalistklubben hvor lenge saken kunne ligge. Sakene forsvant etter en viss tid, og vi la på nye saker hver dag. Det var ikke muligheter for bilder, ingen oppdaterte nyheter, ingen ftp for filoverføring ute på weben - det var i dette hele tatt en helt skrapa site, sier webveteranen som sier han kranglet med sine overordnede i ukevis for å få en internettforbindelse.

Halvannet år tok det før han fikk en multimedia-PC.

Vi befinner oss i tiden før et fusjonert SOL, Arne Krumsvik var langt unna noen redaktørjobb i et annet mediekonsern enn Schibsted og URL-en til Dagbladet er langt som et vondt år: www.telepost.no:80/dagbl@det.no/welcome.html.

Men viktigere: det tok et halvt år før erkefienden VG kom på banen.

Dagbladet debuterte med sin webutgave på Kvinnedagen, 8. mars 1995, VG kom 10. oktober samme år. Begge ble slått av Brønnøysunds Avis, en avis som har logget seg av og på nettet i hvert fall tre ganger siden mars 1995, en vårmåned som Johansen forøvrig regner som "sin" med debut både på chat, web, papiravis og snowboard.

- Vi visste at VG ville komme den 10. oktober. Derfor relanserte vi Dagbladet: på nett i ny design den 9. oktober. Men de tok en grusom hevn. Dagen etter lanseringen påsto de at 15.000 unike brukere hadde vært inne og lest VG med over 150.000 hits som resultat. Vi visste det bare var oppspinn, men kunne ikke dementere det, sier Johansen.

Til tross for forspranget i tid kunne Dagbladet heller ikke hindre at VG rykket fra dem også på web. Riktignok fikk avisen tilført tre fulltidsansatte og tre redaksjonssekretærer høsten 1995. Men det hjalp ikke mot den råsterke merkevaren:

- VG kjørte et voldsomt trykk i avisen på Internett, i Dagbladet var det mye tyngre å oppnå forståelse i avisen for webens betydning. Tjenesten hadde ingen forankring i toppledelsen, mener Johansen som i dag kan konstatere at Dagbladet nådde ut til 351.000 ukentlige og 143.000 daglige brukere i 1999.

De samme tallene for VG lå i fjor på 452.000 ukentlige og 193.000 daglige brukere, ifølge Norsk Gallups telefonundersøkelser.

- Vi er relativt sett mye kortere etter VG enn det papirutgaven er, sier Johansen og gir noen forklaringer på hvorfor VG ligger hestehodet foran på Internett:

- For det første er det en meget sterk merkevare. De har spesialbehandling på Norges største portal, SOL, det er ikke enkelt å gjøre noe med dét så lenge de to sitter med samme eiere. Gjennom å være Norges største avis har de mer markedsføringskraft, dessuten er de bedre enn oss på sport. Men det har vi tenkt å gjøre noe med, sier Johansen.

Han sier at for egen del, det vil Dagbladets, har det vært vanskelig å tydeliggjøre at de er noe annet enn gamle Dagbladet. Likevel mener det ble et vendepunkt for webutgaven i 1997, da Arne Krumsvik fra SOL kom inn som redaktør.

- I 1997 ble vi et eget virksomhetsområde, og vi fikk Arne som egen redaktør. Tidligere delte vi redaktør med desken. Med Arne fikk vi mer pengerog stillingshjemler, sier Johansen.

Han påstår at verken han selv, Terje Johansen fra Molde, eller sunnmøringen Arne Krumsvik har blitt særlig rik på å drive internettvirksomhet i Norge så langt. Men i dag blir de tatt langt mer på alvor faglig sett:

- I og med at Internett er et stort medium i dag, må de andre ta hensyn. Tidligere fikk vi ikke en gang være til stede på viktige møter. De ansatte hadde for eksempel ikke Internett på pultene, det handlet i begynnelsen for meg om å installere Netscape. Jeg vet ikke hvor mange jeg installerte hos folk, sier han og beskriver en hverdag i år 2000 der journalistene uansett mediekanal knapt greier seg uten weben.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

- Avhengighetsforholdet i dag er helt annerledes. Har vi vært nede noen timer nå blir det ramaskrik. Du kan si vi generelt var litt mer nede tidligere. Vi var i det hele tatt glade så lenge det virket den gang, sier den tidligere deltidsansatte som i dag er vaktsansvarlig og netssjef under Krumsvik.

- Nå kommer folk bort til oss og har lyst til å jobbe med Internett. De synes det er spennende, sier Johansen og mener det har en del å si at multimedieredaksjonen er plassert ved siden av sentraldesken i tredje etasje i avishuset. Tidligere var de plassert i "sære tarmer" og forskjellige etasjer på ulike steder i huset.

Onsdag den 8. mars var det fem år siden Norges første riksavis gikk på nettet. I internettverden er det 35 år. Og avisen har alltid vært tidlig ute i forhold til de største konkurrentene. Dagbladet var den første som gjorde avtale med en handelsaktør (Haugen Bok) og koplet redaksjonelt stoff (bokanmeldelser) til bestilling av varer (bøker). Og i fjor var lanserte de som første avis i Akersgata en portal med gratis Internett.

Men det mest spennende skjer i år 2000: Nå skal Johansen jobbe med noe nytt og revolusjonerende innen norsk avisverden. Dagbladet er den første avisen i Norge som skiller ut Internett i et eget AS, nærmere bestemt DB Medialab.

Der skal man drive både tradisjonell webpublisering, men også investere i andre internettprosjekter.

Om Johansen blir med Dagbladet i 35 internettår til vites ikke. Da vil han i så fall ha vært 70 internettår i bransjen og vil sannsynligvis vært pensjonert for lenge siden. Kanskje som webmillionær med innløsing av feite opsjoner som belønning for knallhard jobbing i den digitale nybrottstiden.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra