Dagens Dilbert

Dilbert-tegneserien er morsom fordi den tar ting på kornet. I hvert fall på de fleste arbeidsplasser...

Dilbert er en tegneserie som er morsom fordi den er i hvert fall 50 prosent sannferdig. OK, vi har kanskje ikke like ondskapsfulle sjefer som Dilbert har. Ikke like dumme medarbeidere heller. Likevel er det en god porsjon sannhet i det hele. Dilbert-serien avspeiler personlige egenskaper og mellom-menneskelig dynamikk som er lett gjenkjennelig på 99 av 100 arbeidsplasser.

Selv er jeg så heldig at jeg jobber på den 100. arbeidsplassen. Den som ikke er Dilbertsk. Og siden HjemmeNett nettopp har gjennomgått et lederskifte, så har vi tenkt en del på hva som gjør oss ikke-Dilbertske og hvordan vi kan fortsette å ha det sånn.

Litt av clouet tror jeg ligger i at vi alle får lov til å være oss selv. Bård, som er utviklingssjef, simpelthen spruter av vanvittige idéer, og det får han uhemmet lov til, selv om mange av idéene hans er fullstendig ugjennomførbare. (Noen av dem er nemlig også ganske geniale.) Kåre, som er AD, er en perfeksjonist som gjerne sitter til fire om morgenen for å få nøyaktig den rette looken på designmalen han lager. Så derfor gjør det ikke noe om han slentrer inn en stund utpå formiddagen, og ser ut som om han har sovet i klærne sine. Selv røyker jeg tjue om dagen på kontoret mitt, og tilbringer mesteparten av tiden dekorativt drapert i en lenestol. Men jeg er faktisk utrolig produktiv for det.

Og det merkelige er at vi ikke blir noe mindre seriøse som bedrift av den grunn. Vi blir ikke mindre produktive, kreative og innovative heller. Men vi har det fantastisk gøy. (Og vi holder på å lage en helt ny web-tjeneste som kommer til å gi deg skikkelig bakoversveis, men det får jeg ikke lov av digi.no til å skrive om.)

Det motsatte av dette er altså Dilbert. Som blir detaljstyrt, overarbeidet og undervurdert. Og som følgelig leverer middelmådig arbeid og er fullstendig fornøyd med det. Og vi føler oss alle nok truffet til at vi synes det er morsomt - fordi vi vet alt for godt hvordan det er å ikke bli verdsatt og lagt merke til.

Så egentlig er det ganske tragisk at Dilbert er så morsomt som det er. Jeg skulle virkelig ønske at flere hadde det som oss og færre hadde det som ham! Jeg er til og med idealistisk nok til å tro at det går an, så snart teknologisamfunnet har kommet langt nok til at vi alle lever av kvaliteten og ikke kvantiteten på arbeidet vårt. Og så snart ledelsen rundt i bedriftene finner ut at nytelse gir ytelse, på mer enn ett område i livet.

For friheten gjør oss kreative. Den gjør oss åpne og lekne og modige og tillitsfulle. Den gjør at vi leverer arbeid vi kan stå inne for og være stolte av, at vi faktisk ønsker å prestere vårt beste. Frihet og kreativitet gjør at en liten organisasjon kan utkonkurrere en gigant med ti ganger så mange ansatte, og likevel ha tid til en kasse øl på deling etter arbeidstid.

Men i mellomtiden er i hvert fall humor et våpen. - Mot ulogiske sjefer, urimelige krav og middelmådigheten i oss selv.

Du kan lese Dagens Dilbert på Bergens Tidendes web, og du kan til og med sende dagens stripe som elektronisk postkort, hvis du føler at den tar en situasjonen så på kornet at du bare dele det med noen. Linken finner du i spalten til høyre på siden.

Eller du kan begynne å jobbe i et firma som vårt.

Til toppen