Dårlig med støtte på IT

Abelia-sjef Paul Chaffey vil ha mer penger til IT-Norge, men mangler støtte fra Innovasjon Norge.

IT-bransjen er en typisk kunnskapsbasert bransje som kreves innsikt og forståelse i teknologi for å kunne skape nye innovative løsninger.

Innovasjon Norge kan derfor være en viktig støttespiller for IKT-bransjen, men Abelia-sjef Paul Chaffey er ikke imponert.

Abelia ble etablert for syv år siden, og har i dag 677 bedrifter med 28.840 medarbeidere.

Kunnskapsbedriftene er blant dem som øker mest i NHO, og som det finnes mange av i IT-bransjen. Medlemslisten omfatter konsulentvirksomhet, undervisning, IT, telekommunikasjon, forskning og kreative virksomheter.

– Dette gjenspeiler trenden i næringslivet. Tradisjonelle industribedrifter blir stadig mer kunnskapsintensive og kunnskapsbaserte virksomheter blir stadig viktigere, sier Paul Chaffey.

Abelia har nå i en fersk rapport evaluert hvorvidt Innovasjon Norges arbeid bidrar til å fremme kunnskapsintensivt næringsliv.

– Hovedkonklusjonen er at Innovasjon Norge ikke bidrar til å fremme kunnskapsøkonomien, men støtter opp under og forsterker eksisterende næringsstruktur, sier Abelias leder Paul Chaffey.

Abelia har gjennomgått alle tilsagnene (lån og tilskudd) fra Innovasjon Norge i årene 2005, 2006 og 2007. Formålet har vært å vurdere om støtten fra Innovasjon Norge kan sies å fremme kunnskapsbasert næringsliv, eller om den snarere forsterker eksisterende næringsstruktur. Som en del av denne kartleggingen har Abelia vurdert om den faktiske bruken av støtten fra Innovasjon Norge samsvarer med satsningsområdene.

I årene 2005-2007 gikk 70 prosent av støtten til primær- og sekundærnæringene. Primærnæringene mottok alene mellom 45 prosent – 50 prosent av støtten, mens støtteandelen for andre næringer ligger jevnt over under 10 prosent. Støtteandelen for de konkrete bransjesatsningene som Innovasjon Norge har utpekt utover primærnæringene ligger mellom 0 prosent og 3 prosent, med unntak av reiseliv.

- Våre tall viser at Innovasjon Norge i all hovedsak er et virkemiddel for primær- og sekundærnæringene, sier Chaffey. Den lave støtten til andre næringer med høyere kunnskapsinnhold betyr at Innovasjon Norge verken bidrar til å fremme kunnskapsintensivt næringsliv eller evner å prioritere egne satsingsområder i form av økte tilsagn, sier Chaffey.

Han mener det er et politisk spørsmål hvorvidt Innovasjon Norge skal kunne reflektere og understøtte den sterke utviklingen i retning av en stor tjeneste- og kunnskapsøkonomi, eller om Innovasjon Norge skal være et politisk organ for alle andre målsettinger.

Innovasjon Norge mottar rundt 40 ulike oppdragsbrev årlig som detaljert beskriver hva de skal bruke pengene til. Midlene til Innovasjon Norge kommer i all hovedsak fra Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet (inkl fylkeskommuner), Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

- Den varslede stortingsmeldingen om innovasjon må spørre seg om Innovasjon Norge skal være et redskap for sektorinteresser og fagdepartementer, eller skal det være et virkemiddelapparat som gir mest mulig innovasjon og kunnskap per krone, sier Chaffey.

Han mener at svaret må være det sistnevnte.

- Innovasjon Norge bør bidra til å skape et bærekraftig kunnskapsintensivt næringsliv som kan møte utfordringene Norge står overfor knyttet til å være et høykostland, ha mangel på arbeidskraft og for å kunne håndtere økende offentlig utgifter, sier han.

Til toppen